Målingene traff bra
Publisert 20. september 2011. Sist endret 20. september 2011.
Målingene i denne valgkampen traff stort sett bra - både lokalt, fylkesvis og nasjonalt.
Hvis valgresultatet er fasiten, har et solid flertall av målingene vært innenfor rimelige avvik (i) når målingenes feilmarginer tas i betraktning, og (ii) i lys av at det trolig skjedde endringer etter at partimålerne hadde avsluttet, bl.a. at Høyre de siste dagene kan ha fått et særlig pluss på bekostning av Fremskrittspartiet.
Ser vi på målingene i f.eks. de tre siste valgkampene - 2007, 2009, 2011 - er vårt inntrykk at byråene med ytterst få unntak leverer kvalitet til sine oppdragsgivere.
Vi vil oppfordre mediene som presenterer målinger til å se på særlig tre forhold når dekningen av målinger skal evalueres:
1) En del medier viser stadig en tilbakeholdenhet med å omtale bakgrunnstall som er vanskelig å forstå. Enkelte lokalaviser viser her større åpenhet enn noen "nasjonale" medier. Leserne vil ofte bli bedre informert hvis mediene gir en lesverdig analyse av bakgrunnstall, f.eks. utviklingen over tid når det gjelder lojalitet, overganger, mobilisering av hjemmesittere etc.
Flere lokalaviser har vist at slike reportasjer ikke nødvendigvis må bli ordrike. Bergensavisen fikk f.eks. i løpet av en rekke reportasjer frem utviklingen i bakgrunnstallene, men hvor fremstillingen var stram, poengtert og lettlest - uten å være lettvint.
2) Usikkerheten i materialet må kunne fremheves tydeligere. I denne valgkampen var det en særlig usikkerhet knyttet til bl.a. Fremskrittspartiet, dels fordi byråene ofte fant en langt lavere andel Frp-velgere i referansevalget enn Frp's resultat i dette valget skulle tilsi, og dels fordi antall respondenter som svarte Frp på spørsmål om partisympati ofte var overraskende lavt.
Frp ble derfor ofte "veiet" til dels kraftig opp. Mediene presenterte bare i få tilfeller denne usikkerheten. Hvis mediene hadde vært åpen om denne usikkerheten, ville publikum blitt grundigere informert.
3) Enkelte aviser kan vurdere å fordele stoff om målinger i større grad på papir- og nettutgaven. Bakgrunnstall og tyngre analyser kan vurderes publisert på nettet. Aftenposten viste en forbilledlig åpenhet ved å legge ut Respons' bakgrunnstall i sin nettavis.
Lars Øy / Johan Giertsen
Flere artikler om metode
- Hjemmesitterne – usikkerhet i målinger (23. juli 2019)
- InFact i Vestland: Bom-respondenter uten Bomliste (29. juni 2019)
- Bom-respondenter uten Bomliste? (27. juni 2019)
- TV2 og VG vs NRK og Aftenposten (4. mars 2019)
- Innlegg: Vi forventer mer av NRK og Aftenposten (2. februar 2019)
- Rødt i Tromsø: Vektingen avgjør (19. januar 2019)
- Sandnes: Tynnere flertall Ap+Frp (17. september 2018)
- Vekting mot 2015 vs 2017 – åpenhet (6. september 2018)
- Møre og R – vekting mot 15 eller 17? (5. september 2018)
- Ap og Frp oppvektet – andre nedvektet (25. juli 2018)
Flere artikler om presentasjon av meningsmålinger i mediene
- Rødt i Tromsø: Vektingen avgjør (19. januar 2019)
- USA: Imponerende av TV2 (7. november 2018)
- TV2 med valgnatt USA (5. november 2018)
- Velgerne: Saker betyr mer enn personer (17. september 2018)
- Sverige: TV2s startprognose traff blink (10. september 2018)
- TV2: Sverige strammer seg til (6. september 2018)
- Tromsø: Nordlys bør publisere råtall (12. april 2018)
- Hva nå, Aftenposten? (10. februar 2018)
- VG har inngått avtale med Respons (6. februar 2018)
- Takk ! (11. september 2017)
Vis alle artikler om presentasjon av meningsmålinger i mediene