Poll of polls

Om Poll of polls og pollofpolls.no

Poll of polls

Poll of polls er et antatt nasjonalt valgresultat bygget på to eller flere lokale partimålinger. Forutsetningene er (1) at sist publiserte måling i kommunen eller fylket svarer til valgresultatet i kommunen eller fylket, eventuelt et snitt av to eller flere målinger hvis flere målinger er publisert nært i tid; (2) målingene omregnes til stemmetall, forutsatt at antall godkjente stemmer i kommunen eller fylket ved det forestående valget svarer til antall godkjente stemmer i det foregående referansevalget; og (3) summen av to eller flere målinger omregnes til landstendens, forutsatt at tendensen i de øvrige kommuner og fylker relativt sett svarer til kommunene eller fylkene som er målt. Ved omregning til stemmetall basert på antall godkjente stemmer i det foregående referansevalget, vil vektingen mellom kommunene og fylkene som er inne i materialet i hovedsak bli korrekt.

Ingen prognose, ingen måling, ingen "spådom", ikke skjønn

Poll of polls er ingen prognose, og er heller ingen måling. Det er utelukkende en beregning av et antatt nasjonalt resultat basert på to eller flere partimålinger gitt de stramme forutsetninger som er angitt foran. Treffsikkerheten til Poll of polls vil bl.a. bero på treffsikkerheten i det samlede antall målinger som er inne i materialet. Målingene som til enhver tid er inne i materialet vil som regel være tatt opp til ulike tidspunkter. Dette tilsier (stor) varsomhet med å legge vekt på øyeblikksbildet som poll of polls angir. For hver ny måling som publiseres, vil poll of polls fastsette nye nasjonale nivåer for partiene. Dette gir en mulighet for å se utviklingstrekk over tid, og eventuelt også se mulige særlige utviklingstrekk i visse kommunetyper (større/mindre kommuner, ulike regioner etc), og for eksempel se mulige regionale forskjeller i et stortingsvalg (Vestlandet vs Østlandet vs Nord-Norge etc).

Fordi poll of polls kun bygger på en beregning som nevnt, er tallene ikke korrigert basert på skjønn. Målinger sammenholdt med ulike skjønnsmessige faktorer kan anvendes for å vurdere partienes muligheter i et forestående valg - bl.a. erfaringer fra tidligere valg når det gjelder mulige eller sannsynlige endringer i sluttfasen, vurderinger av hvilke partier som har "valgvinden" med eller mot seg osv. Slike eller andre vurderinger bygget på skjønn er ikke lagt inn i beregninger publisert på pollofpolls.no.

Poll of polls stortingsvalg

Poll of polls stortingsvalg er et antatt nasjonalt resultat i et stortingsvalg basert på to eller flere fylkesmålinger der velgerne spørres om partisympati ved stortingsvalg, og etter en beregning som nevnt.

Eksempel: Pr. 4. juni 2009 var det publisert partimålinger i 17 av landets 19 fylker (alle minus Akershus og Vestfold). Hvis man på det tidspunktet omregnet målingene til stemmetall basert på antall godkjente stemmer i disse 17 fylkene ved det foregående referansevalget - som var stortingsvalget i 2005 - ville Arbeiderpartiet i disse 17 fylkene samlet få 705.828 stemmer. I de samme 17 fylkene fikk Arbeiderpartiet 735.669 stemmer i 2005. Poll of polls vil ved fastsettelsen av Arbeiderpartiets nivå dividere 705.828 med 735.669. Denne kvotienten - avrundet til 0,96 - multipliseres så med Arbeiderpartiets nasjonale stemmeandel i 2005 som var 32,69. Multiplikasjonen gir avrundet 31,4. Basert på partimålingene i de 17 fylkene som var målt pr. 4. juni 2009, la poll of polls dermed til grunn at Arbeiderpartiets daværende nivå var 31,4. Forutsetningen blir da at Arbeiderpartiets stilling i de to gjenværende fylkene relativt sett var den samme som i de 17 fylkene som var målt. Tilsvarende beregningsmåte ga for Fremskrittspartiet 28,2 og for Høyre 14,8 på dette tidspunktet. Kvotienten 0,96 for Arbeiderpartiet på det aktuelle tidspunktet antydet et nasjonalt fall i stemmeandel på ca 4%.

Grunnlaget for poll of polls er sist publiserte måling i hvert fylke, eventuelt et snitt av to eller flere målinger hvis samme fylke er målt to eller flere ganger i en kort periode. Hvis en ny måling kommer i et fylke som allerede er målt, vil den eldre målingen som ligger inne i poll of polls bli erstattet med den nye, eventuelt bli erstattet av et snitt som nevnt.

Poll of polls kommunestyrevalg

Poll of polls kommunestyrevalg er et antatt nasjonalt resultat i et kommunevalg basert på to eller flere målinger i kommuner der velgerne spørres om partisympati ved kommunevalg, og etter en beregning som nevnt.

Eksempel: Fra ultimo 2009 og til 8. april 2010 ble det publisert kommunevalg-målinger i to kommuner - Oslo og Bergen. Hvis man omregnet målingene til stemmetall basert på antall godkjente stemmer i disse to kommunene ved det foregående referansevalget - som var kommunevalget i 2007 - ville Arbeiderpartiet i disse to kommunene samlet få 119.322 stemmer. I disse to kommunene fikk Arbeiderpartiet 109.391 stemmer i 2007. Poll of polls vil ved fastsettelsen av Arbeiderpartiets nasjonale nivå, dividere 119.322 med 109.391. Denne kvotienten - avrundet til 1,09 - multipliseres så med Arbeiderpartiets nasjonale stemmeandel ved kommunevalget i 2007 som var 29,65. Multiplikasjonen gir avrundet 32,3. Basert på partimålingene i de to kommunene som var målt pr. 8. april 2010, la poll of polls dermed til grunn at Arbeiderpartiets daværende nivå i et kommunevalg var 32,3. Forutsetningen blir da at Arbeiderpartiets stilling i de gjenværende nærmere 430 kommunene relativt sett var den samme som i de to kommunene som var målt pr. 8. april 2010. Tilsvarende beregningsmåte ga for Høyre 21,5 og for Fremskrittspartiet 17,3. Kvotienten 1,09 for Arbeiderpartiet på det aktuelle tidspunktet antydet en nasjonal vekst i stemmeandel på ca 9%.

Grunnlaget for poll of polls er sist publiserte måling i kommunene, eventuelt et snitt av to eller flere målinger hvis samme kommune er målt to eller flere ganger i en kort periode. Hvis en ny måling kommer i en kommune som allerede er målt, vil den eldre målingen som ligger inne i poll of polls bli erstattet med den nye, eventuelt bli erstattet av et snitt som nevnt. Når det er gått mer enn ett år etter at en måling er publisert, tas målingen ut av beregningene som danner grunnlaget for bl.a. nasjonal poll of polls.

Poll of polls fylkestingsvalg

Poll of polls fylkestingsvalg er et antatt nasjonalt resultat i et fylkestingsvalg basert på to eller flere målinger i fylker der velgerne spørres om partisympati ved fylkestingsvalg, og etter en beregning som nevnt.

Hvorfor poll of polls?

Poll of polls bygger for det første på et større antall partimålinger fra ulike byråer. I sluttfasen av kommunevalgkampen 2007 var det for eksempel 115 kommunemålinger inne i materialet som svarte til omtrent 2/3 av velgermassen. Gitt et større antall målinger, kan over- og undervurdering for partiene i enkeltmålinger i noen grad trolig jevnes ut. For det andre gir et større antall lokale målinger et grunnlag for antagelser om mulige regionale forskjeller for de ulike partiene. For det tredje gir et større antall målinger et grunnlag for enkelte andre vurderinger. Et eksempel er kommunevalgkampen i 2007. På bakgrunn av poll of polls var det tidlig - knapt et halvår før valget - sannsynlig at partier med ordføreren i en kommune ville få et godt resultat. Dette slo til - jfr. Arbeiderpartiet i Trondheim og Tromsø, Høyre i Stavanger og Drammen etc. På bakgrunn av poll of polls var det tidlig i kommunevalgkampen 2007 også sannsynlig at det nasjonalt kunne bli jevnt mellom Høyre og Fremskrittspartet. I valget fikk Høyre 19,3 og Fremskrittspartiet 17,5.

Poll of polls vs landsmålinger

Hvis en partimåling tas opp med samme metode og i samme periode i alle kommuner eller alle fylker, og alle målingene inngår som grunnlag i en nasjonal poll of polls, skal partienes nivåer i en slik poll of polls i prinsippet være identisk med en landsmåling tatt opp i samme periode og med samme metode. Målingenes feilmarginer vil innebære at slik identitet ikke vil inntreffe. Forutsetningen om samtidige målinger i alle kommuner eller fylker vil dessuten aldri slå til. Treffsikkerheten til Poll of polls sammenlignet med landsmålinger må særlig sees i lys av antall lokale målinger som er inne i materialet, alder og feilmarginer på de lokale målingene, og i hvilken grad kommunene/fylkene som er målt er representative for landet som helhet. Større kommuner som Oslo, Bergen m.fl. vil ofte være overrepresentert blant de lokale målingene som inngår i poll of polls. Desto flere lokale målinger som er tatt opp over et kort tidsrom, desto mer treffsikker kan poll of polls være. Erfaringsmessig kan poll of polls i noen grad korrigere inntrykket som landsmålingene gir. Hvis et parti i flere lokale målinger med intervjuer nært i tid oppnår relativt sett bedre nivåer enn landsmålinger tatt opp samme periode, kan dette være et tegn på at partiet har et potensiale for vekst sammenlignet med landsmålingene - og motsatt.

Referansevalg

Poll of polls benytter stemmetall ved forrige valg for som grunnlag for beregningene. Poll of polls kommunestyrevalget 2015 bruker valgstatistikk fra kommunevalget i 2011, Poll of polls stortingsvalget 2013 bruker valgstatistikk fra stortingsvalget i 2009 osv. Tilsvarende brukes også stemmetall fra siste valg når meningsmålinger skal brytes ned på fylker og kommuner, og når det lages mandatberegninger. Under arbeidet med dette har det fremkommet avvik mellom de stemmetall som Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer på sine valgsider og det som er tatt inn i innstillingen fra Stortingets fullmaktskomite. Alle beregninger på pollofpolls.no baserer seg på SSBs valgstatistikk. Det er også avdekket tilsvarende avvik for tidligere valg. Historisk valgstatistikk på pollofpolls.no er også basert på SSBs valgstatistikk, kun korrigert for eventuelle åpenbare feil.

Snittberegninger

Pollofpolls.no inneholder også oversikter over gjennomsnittet av landsmålinger. Se for eksempel under rubrikken "Stortinget" hvor det er inntatt månedlige gjennomsnitt av landsmålinger der de intervjuede er spurt om stemmegivning ved stortingsvalg. I valgåret 2011, og særlig i sluttfasen av lokalvalgkampen, vil det trolig komme et større antall landsmålinger der de intervjuede er spurt om stemmegivning ved kommunevalg. Pollofpolls.no vil da publisere gjennomsnittet av slike målinger i en tidsperiode. Perioden som danner grunnlaget for snittberegningene kan være en måned - eller i sluttfasen en uke. Beregninger av gjennomsnitt av to eller flere målinger bygger i pollofpolls.no på målingenes publiseringstidspunkt.

Nedbryting av målinger

I fylkestabellene under "Stortinget" har pollofpolls.no lagt ut partienes fylkesvise nivåer i et stortingsvalg, forutsatt (1) at snittet av landsmålingene inneværende måned brytes ned på vedkommende fylke; (2) at snittet av landsmålingene forrige måned brytes ned på vedkommende fylke; og (3) at sist publiserte landsmåling brytes ned på vedkommende fylke.

I tabellene for kommunene under "Kommunestyre" har pollofpolls.no lagt ut partienes kommunevise nivåer i et kommunevalg, forutsatt (1) at poll of polls nasjonalt brytes ned på vedkommende kommune; og (2) at siste nasjonale kommunevalgmåling brytes ned på vedkommende kommune. Når vi får flere nasjonale kommunevalgmålinger, vil snittet av slike målinger også bli brutt ned på kommunenivå.

Metoden pollofpolls.no bruker ved nedbryting er at (1) både nasjonalt og lokalt forutsettes samme antall godkjente stemmer som ved referansevalget; (2) partienes nasjonale og lokale stemmetall endres i henhold til målingen som brytes ned; og (3) vi forutsetter at alle fylkespartier og alle kommunepartier beholder sin relative andel av partiets nasjonale stemmetall ved referansevalget.

Eksempel: I kommunevalget 2007 ble det i henhold til Statistisk sentralbyrå avgitt 2.209.739 godkjente stemmer nasjonalt. Høyre fikk 425.700 stemmer. Av disse fikk Oslo Høyre 68.475. Dette svarer til 16,085% av Høyres samlede stemmetall. Høyre fikk 25% på den nasjonale kommunevalgmålingen til TNS Gallup/TV2 den 19. januar 2010. For nedbryting av denne målingen legger vi til grunn at Høyres stemmetall nasjonalt er 552.435 (25% av 2.209.739). Oslo Høyre gis 16,085% av dette stemmetallet, som blir 88.860 stemmer. I 2007 ble det i Oslo avgitt 271.835 godkjente stemmer. Nedbrytingen forutsetter at Oslo Høyres stemmeandel er 88.860 / 271.835 = 32,7%.

Den relative endringen for et parti lokalt blir med dette den samme som den relative endringen nasjonalt.

Nedbryting er ingen "prognose" over resultatet ved kommunevalget 2011 eller stortingsvalget 2013. Tabellene for nedbryting gir utelukkende uttrykk for partienes nivåer under de stramme forutsetninger som her er nevnt.

Særlig ved kommunevalg vet vi at det ofte er store lokale avvik fra den nasjonale trenden. Dersom valgresultatet i 2007 brytes ned som beskrevet over, med valget i 2003 som referansevalg, finner vi at avvik for hvert parti i hver kommune på 3,8 prosentpoeng i gjennomsnitt. For hver kommune i sum er avviket på 23 prosentpoeng i snitt. Denne usikkerheten må tas med i betraktning når man studerer de nedbrutte tallene i fylker, og særlig kommuner. Pollofpolls.no vil i hovedsak fokusere på utviklingslinjer for partiene basert på et større antall målinger, og legge mindre vekt på øyeblikksbildet som f.eks. fremkommer ved nedbryting av en nasjonal måling.

Beregningsmåten slik den her er beskrevet kan medføre at summen av prosentandeler for stortingspartiene, Rødt og "Andre" kan avvike fra 100. Dette gjelder både når vi beregner den nasjonale poll of polls og når nasjonale målinger brytes ned til kommune- eller fylkesnivå.

Nedbrytingsmetoden som her er beskrevet, brukes også ved mandatberegning. Der hvor kildene (typisk det medium som publiserer en måling) har mandatberegning, blir denne registrert og vist sammen med målingen på pollofpolls.no. Der hvor kildene ikke publiserer mandatberegning, samt når det dreier seg om nedbrutte tall, gjennomsnitt mv, benyttes mandatberegningen på pollofpolls.no.

Relative endringer er ujevnt fordelt - nedbrutte landstall må leses med varsomhet

Nedbrutte landstall (landsmålinger eller poll of polls nasjonalt) på kommuner og fylker forutsetter at den relative endring for hvert parti er den samme over hele landet. Denne forutsetningen vil aldri slå til. Slike endringer vil variere. Nedbrutte tall i poll of polls må leses i lys av bl.a. denne reservasjonen.

Et eksempel er Arbeiderpartiets vekst i stemmeandel fra stortingsvalget 2001 til 2005. Nasjonalt var denne +35%. Dette dekket variasjoner fra +21% i Oppland til +50% i Finnmark. Høyres fall i samme periode var nasjonalt -33%, med variasjoner fra -24% i Hordaland til -43% i Troms.

Høyre har pr. juni 2010 vekst i forhold til lokalvalgene 2007 og stortingsvalget 2009. Erfaringsmessig er relativ vekst for Høyre lavere enn landssnittet i kommuner og fylker hvor partiet stod sterkt i 2007 eller 2009. Høyres relative vekst er tilsvarende ofte høyere enn landssnittet i kommuner og fylker hvor Høyre ved referansevalget stod svakere enn partiet nasjonalt.

Eksempel: Haugesund Høyre fikk 39,9% ved kommunevalget i 2007, mot Høyre nasjonalt 19,3. Av beregningstekniske grunner forutsetter pollofpolls.no på kommunesiden for Haugesund at Høyres relative fremgang i denne kommunen er den samme som i hele landet. Poll of polls 25. juni 2010 ga derfor Haugesund Høyre 51,3 - basert på en relativ fremgang for Høyre nasjonalt på ca 29%. Bakgrunnen var poll of polls nasjonalt på 24,8 den 25. juni 2010. Dette divideres med landsresultatet 2007 på 19,3. Kvotienten på ca 1,29 multipliseres med Haugesund Høyres resultat 2007 på 39,9 - derav nedbrutt poll of polls på 51,3 nevnte dag. Fordi Haugesund Høyre i 2007 fikk et sterkere resultat enn Høyre nasjonalt, er det neppe sannsynlig at Haugesund Høyres relative vekst fra 2007 til juni 2010 er så stor som partiets relative vekst nasjonalt. Nedbrutt poll of polls på 51,3 den 25. juni 2010 kan derfor innebære en overvurdering, med mindre særlige lokale variasjoner slår inn.

På den annen side vil et parti som Høyre ofte ha relativt sett høyere vekst i kommuner hvor partiet stod svakt i referansevalget. Når det f.eks. gjelder Nord-Trøndelag , fikk Høyre 13,6 i fylkestingsmålingen 18. juni 2010 mot 8 i 2007 (Adresseavisen/Respons). Dette svarer til en relativ vekst på 70% (13,6:8=1,70). Det er da mulig/trolig at Høyre i et antall kommuner i Nord-Trøndelag pr. juni 2010 kan ha høyere relativ vekst enn den nasjonale. Dette vises også ved nedbrutt poll of polls fylkestingsvalg som for Nord-Trøndelag Høyre pr. 25. juni 2010 viste 10,6 mot nevnte måling 13,6.

Oppsummert må nedbrutte landstall i en kommune eller et fylke leses med varsomhet. Det er retningen på endringene over en lengre tidsperiode som bør vektlegges, ikke øyeblikksbildet nedbrutte landstall viser på et bestemt tidspunkt i en kommune eller et fylke.

Ingen prognose for ordførervalg

Nedbrutte landstall og lokale målinger som legges ut på våre nettsider kan gi informasjon om mulige endringer i styrkeforholdet mellom blokkene i fylkesting og kommunestyrer, men nettstedet pollofpolls.no inneholder ingen prognoser for bl.a. ordførervalget i kommunene. Samarbeidsmønstrene i kommunene går noen ganger på tvers av tradisjonelle blokkgrenser. Det betyr bl.a. at enkelte kommunestyrer som trolig vil få borgerlig flertall, vil kunne velge ordfører fra Arbeiderpartiet - og motsatt. Det er derfor ikke alltid sammenheng mellom blokkstillingen i kommunestyrene slik denne kan bli etter tall lagt ut på pollofpolls.no, og hvilken blokk som ender opp med ordføreren. Dette er spørsmål som det forhandles om i de enkelte kommuner etter valget. Skulle medier eller andre trekke slutninger om mulige eller sannsynlige ordførere i lys av tall publisert på kommunesidene på pollofpolls.no, trekkes derfor slutningen på eget og selvstendig grunnlag.

Poll of polls for grupper av kommuner

Under rubrikken "Kommunestyre" på pollofpolls.no er det tabeller for alle landets kommuner. Vi har lagt inn (1) resultatet i kommunen K-2007, (2) resultatet i kommunen hvis den nasjonale poll of polls slår inn forholdsmessig likt i alle kommuner, (3) siste kommunevalgmåling i kommunen hvis slik finnes, (4) siste nasjonale kommunevalgmåling brutt ned på kommunen, forutsatt at partienes relative frem- og tilbakegang er den samme i hele landet, og (5) siste fylkesmåling med kommunevalgspørsmål i vedkommende fylke brutt ned på kommunen, hvis slik fylkesmåling finnes. Alle nedbrutte nivåer må som nevnt foran leses med varsomhet.

På hver kommuneside har vi dessuten lagt inn tabeller der ulike grupper av kommuner sees i sammenheng. Dette er disse tabellene:

  1. Poll of polls for regionen, brutt ned på kommunen. Når det f.eks. gjelder Hadsel, blir regionen Nord-Norge. Ved å klikke på "Poll of polls Nord-Norge", vil tabellen som fremkommer vise (1) partienes resultat i kommunevalget 2007 i Nord-Norge, og (2) partienes resultat i Nord-Norge, forutsatt at poll of polls Nord-Norge (et veiet snitt av kommunevalgmålingene i regionen) svarer til resultatet i 2011.
  2. Poll of polls for kommunene i fylket, brutt ned på kommunen. Når det f.eks. gjelder Hadsel, blir fylket Nordland. Ved å klikke på "Poll of polls Nordland", vil tabellen som fremkommer vise (1) partienes resultater i kommunevalget 2007, alle kommuner i Nordland sett under ett, og (2) partienes resultat i Nordland, forutsatt at poll of polls Nordland (et veiet snitt av kommunevalgmålingene i fylket) svarer til resultatet i 2011.
  3. Poll of polls for kommuneklassen i henhold til Statistisk Sentralbyrås inndeling i kommuneklasser, brutt ned på kommunen. Når det f.eks. gjelder Hadsel, tilhører denne SSB kommuneklasse 6. Ved å klikke på "Poll of polls kommuneklasse 6", vil tabellen som fremkommer vise (1) partienes resultat i kommunevalget 2007 i alle kommuner i vedkommende kommuneklasse sett under ett, og (2) partienes resultat i kommuneklassen, så fremt poll of polls for kommuneklassen (et veiet snitt av kommunevalgmålingene i kommunene i klassen) svarer til resultatet i 2011. SSBs beskrivelse av inndelingen i kommuneklasser fremgår på ssb.no.
  4. Poll of polls for kommuner med ordfører (evnt byrådsleder) fra samme parti som ordføreren i vedkommende kommune, brutt ned. Når det f.eks. gjelder Hadsel, har kommunen ordfører fra Fremskrittspartiet. Ved å klikke på "Poll of polls Frp-ledet", vil tabellen som fremkommer vise (1) partienes resultat i kommunevalget 2007 i alle kommuner med ordfører fra Frp sett under ett, og (2) partienes resultat i disse kommunene, så fremt poll of polls for Frp-ledede kommuner (et veiet snitt av målingene) svarer til resultatet i 2011.
  5. Poll of polls for kommuner med henholdsvis over og under 25.000 innbyggere i 2009, brutt ned. Når det f.eks. gjelder Hadsel, har kommunen under 25.000 innbyggere. Ved å klikke på "Poll of polls under 25 000 innb.", vil tabellen som fremkommer vise (1) partienes resultat i kommunevalget 2007 i alle kommuner med under 25.000 innbyggere (i 2009) sett under ett, og (2) partienes resultat i disse kommunene, så fremt poll of polls for kommuner under 25.000 innbyggere (et veiet snitt av målingene) svarer til resultatet i 2011.

Egen poll of polls for disse undergruppene vil bare bli utarbeidet hvis minst to kommuner er målt i gruppen. For undergruppen SSB kommuneklasser blir egen poll of polls bare utarbeidet hvis vi har inne målinger som omfatter minst 10% av velgerne i kommuneklassen i K-2007.

Antall kommuner som er målt innenfor disse ulike gruppene vil variere. Usikkerheten ved nedbryting vil som regel øke, desto færre kommuner som inngår. Her som ellers er utviklingen over tid det sentrale, ikke nivåene et bestemt tidspunkt.

Feilmarginer

pollofpolls.no beregner feilmarginer knyttet til meningsmålinger. Feilmarginen til et parti i en meningsmåling fremkommer ved:

1,96 * rot(p(100-p)/N

hvor p er det enkelte partis oppslutning i en meningsmåling og N er antall spurte.

I tillegg multipliseres feilmarginen med en korreksjonsfaktor for å ta høyde for at målinger i en liten kommune kan gi noe mindre feilmargin når antall spurte er høyt i forhold til antall stemmeberettigede:

rot(N-n)/(N-1)

hvor N er antall stemmeberettigede og n er antall spurte i meningsmålingen.

Pollofpolls.no legger til grunn antallet respondenter som får stilt spørsmålet om partipreferanse ved beregning av feilmargin. En annen mulig beregningsmåte er å legge til grunn antallet respondenter som velger å svare på spørsmålet - erfaringsmessig ofte 60-80 pst av alle som blir spurt i en stortingsvalgmåling. Argumentet for å velge antallet som får stilt spørsmålet, er at også de som setter seg på gjerdet er med å påvirke oppslutningen om det enkelte parti. Legger man antallet som svarer på spørsmålet til grunn, slik enkelte institutter gjør, får man en noe høyere beregnet feilmargin enn den pollofpolls.no opererer med.

Tallet 1,96 over angir at feilmarginen beregnes i forhold til 95 pst konfidensintervall. Det vil si at det er 95 pst sikkerhet (konfidens) for at partiets oppslutning i befolkningen er innenfor feilmarginen. Les mer om målinger og feilmarginer på Wikipedia. 100 pst sikkerhet oppnås kun ved valg!

Bakgrunnstall

Pollofpolls.no skulle gjerne ha bygget kommentarer på bakgrunnstall i partimålinger - om velgerne fastholder sin partisympati i forhold til referansevalget eller går over til et annet parti eller til hjemmesittergruppen, hvordan hjemmesitterne ved referansevalget fordeler seg etc. Desto flere hjemmesittere fra forrige valg et parti har blant de intervjuede i målingene, desto større risiko kan det være for å falle fra målingene til valget - fordi en betydelig andel av hjemmesitterne fra forrige valg erfaringsmessig vil bli hjemmesittere også ved neste valg.

Medier i Norge som er oppdragsgivere for partimålinger publiserer sjelden bakgrunnstall. En mulighet er å publisere målingen med kommentarer i papiravis eller et etermedium, mens bakgrunnstall legges ut i nettutgaven. En slik fordeling av informasjonen som byråene tilbyr oppdragsgiverne har så langt ikke vært vanlig i Norge. Mediene som er oppdragsgivere for målinger publiserer dessuten sjelden sammenligninger av bakgrunnstall, f.eks. hvordan hjemmesitterne fra forrige valg fordeler seg over en lengre tidsperiode.

Pollofpolls.no vil anmode oppdragsgiverne til partimålinger om å publisere bakgrunnstall. Særlig i slutten av valgkampene er partimålinger blitt en stadig viktigere del av nyhetsbildet. Hvis oppdragsgiverne vil publisere bakgrunnsmaterialet, kan dette danne grunnlag for en mer kunnskapsbasert debatt om velgernes vandringer. Slik publisering kan også bidra til at publikum i større grad kan etterprøve målingene.

Ansvarlige for pollofpolls.no

Initiativtakere og ansvarlige er Johan Giertsen og Lars Øy. Begge er medlemmer i Høyre. Arbeidet med denne nettsiden er både for Giertsen og Øy en ulønnet fritidsaktivitet, uten tilknytning til deres arbeidsforhold. Giertsen har 41256081 og epost johan.giertsen@gmail.com. Lars Øy har 90881249 og epost larsoy@munin.no. Partiet Høyre er verken initiativtaker til eller ansvarlig for denne nettsiden, og hefter ikke for beregninger eller synspunkter som måtte bli publisert på pollofpolls.no.

Giertsen har utarbeidet forutsetningene for beregningene slik de anvendes på disse nettsidene. Beregningsmåten er ikke original - ulike miljøer i inn- og utland har brukt lignende metoder for å anslå mulige nasjonale valgutfall. Giertsen vil takke særlig Terje Sørensen i det valginteresserte miljøet i Bergen for inspirasjon til arbeidet med poll of polls. Eventuelle kommentarer på pollofpolls.no til målinger, eller til utviklingen i lys av et større antall målinger, vil i hovedsak bli formulert av Giertsen.

Øy har på sin side et hovedansvar for presentasjonen av materialet, tabelloppstillinger mv. Initiativtakerne mottar med stor takk kritiske synspunkter fra leserne av disse nettsidene.