Tar SV sikte på ordføreren i Trondheim?

Publisert 13. juli 2022. Sist endret 13. juli 2022.

Trondheim kommune

Folketall: 212 660
Ordfører: Rita Ottervik, Ap

Fakta om målingen

Norstat for Adressa / NRK.

	O	EV
Ap	23,4	-0,7
H	23,3	-5,9
Frp	5,2	-0,2
SV	13,5	1,2
Sp	4,2	2,2
KrF	1,4	-0,6
V	6,5	0,8
MDG	7,7	1,5
R	10,6	6,0

O: Oppslutning i målingen. EV: Endring ift forrige valg.

Antall spurte: 596 (gir vanlige feilmarginer).

Mer om målingen

Kommunevalg – Trondheim – Norstat for NRK og Adresseavisen – publisert 12. juli 2022.

1) Trondheim bystyre iht målingen – 67 representanter (k-2019):

a. SV 9 (8)

b. Ap 16 (17)

c. Sp 3 (5)

d. H 16 (14)

e. V 5 (3)

f. Frp 4 (4)

g. KrF 1 (1)

h. R 8 (5)

i. MDG 5 (7)

j. Pp 0 (3)

k. Sum SV+Rødt er større enn Arbeiderpartiet i målingen.

l. Sum SV+R+Ap har 33 mnd og mindretall.

m. Sum SV+R+MDG+Ap har 38 mnd og flertall.

n. Mandatberegningsprogrammet til pollofpolls gir 10 mnd til SV og 7 til Rødt.

2) Norstat for NRK og Adresseavisen målte også Trøndelag fylkesting. Observasjoner basert på begge målingene og det vi ellers vet:

a. De massive velgerbevegelsene i retning borgerlig side på stortingsmålingene i år, har vi (ennå) ikke sett når velgerne spørres om stemmegivning ved kommunevalg.

b. Spørres det om lokalvalg, er veksten for borgerlig side større utenfor enn i storbyene. Sum fire borgerlige (Frp+H+KrF+V) hadde i Trondheim vekst på knapt fire pp (mot K-2019). I Trøndelag fylke var veksten for disse fire nesten ti prosentpoeng (mot F-2019).

c. Overgangene fra Arbeiderpartiet til Høyre er større når velgerne spørres om stortingsvalg, sammenlignet med målinger om kommunevalg.

3) Arbeiderpartiets andel av oppslutningen til sum Ap+SV+R i Trondheim har gått fra 59 pst i kommunevalget 2003, via 79–83 pst i kommunevalgene 2007, 2011 og 2015, til 58 pst i 2019 og ned til mindre enn halvparten – 49 pst – på denne målingen i juli 2022. Legger vi til MDG, synker Arbeiderpartiets andel til 42 pst nå sommeren 2022.

4) Trondheim og Oslo (og trolig Tromsø) kan bli byene som i kommunevalget 2023 i særlig grad viser radikaliseringen og polariseringen blant høyt utdannete storbyvelgere. Dette er et europeisk fenomen, og er i Norden representert ved særlig kommunevalget i Danmark i 2021 der Enhedslisten ble større enn sosialdemokratene i København. Den høyere oppslutningen til sum SV+Rødt relativt mot Ap, er illustrerende.

5) I Trondheim utgjør velgere som er eller har vært studenter eller ansatte ved NTNU og deres nærstående et betydelig antall. Dette er en sterk velgerbase for SV, Rødt og MDG. Trondheim, Oslo og Tromsø er byer med en stor andel universitets- og høyskoleutdannete velgere, og har slik sett likheter i velgerstruktur. Bergen, Stavanger og Kristiansand har også en universitets- og høyskolesektor, men der er en oljedrevet privat sektor ganske stor, og bidrar til en annen velgerstruktur.

6) SV er i Trondheim det største partiet som utfordrer Arbeiderpartiet fra venstre. Da er spørsmålet: Vil SV føre en valgkamp i landets tredje største by med det uttalte mål at et eventuelt rødgrønt flertall i Trondheim bystyre, skal gi en ordfører fra SV?

7) SVs strateger kan da bl.a. legge vekt på at SV+Rødt+MDG kan bli (klart) større enn Ap i Trondheim – den rødgrønne velgerbasen kan la seg begeistre og mobilisere av at velgere til venstre får et reelt alternativ til Ap som ordfører – mange venstreside-velgere kan trolig styre sin begeistring over at Ap har Senterpartiet som sin foretrukne partner nasjonalt, som ytterligere kan bidra til mobilisering rundt SV – Ottervik avslutter nå sin mangeårige ordførerperiode, som kan virke demobiliserende for noen Ap-velgere og motsatt for SV.

8) Skulle SV ta sikte på ordføreren i Trondheim, får byen tre ordførerkandidater (Ap, SV, H). Det kan gi driv og engasjement og mobilisering.

Trondheim bystyre

Antall mandater.

	Ap Sp SV	Ap Sp SV A	Ap Sp SV R A	H KrF V Frp	A
K2023	27	31	34	29	4
Norstat / Adressa / NRK 12/7-22	28	28	36	26	0

Trondheim 1979-2022

Oppslutning i prosent.

	S 2021	K 2023	F 2023	Norstat / Adressa / NRK 12/7-22
Ap	30,3	24,1	25,5	23,4
Høyre	18,3	29,2	28,0	23,3
Frp	7,4	5,4	5,5	5,2
SV	11,5	12,3	11,0	13,5
Sp	7,7	2,0	2,8	4,2
KrF	1,9	2,0	2,0	1,4
Venstre	5,7	5,7	5,5	6,5
MDG	6,5	6,2	6,8	7,7
Rødt	6,9	4,6	5,0	10,6
Andre	3,7	8,5	8,0	4,1
R + SV + MDG + Ap + Sp	62,9	49,2	51,0	59,4
Frp + H + KrF + V	33,3	42,3	41,0	36,4
Sp + KrF + V	15,3	9,8	10,3	12,1