0;136;0c pollofpolls.no - Hjemmesitterne i 2015 – feilkilde hos InFact?

Poll of polls

Hjemmesitterne i 2015 – feilkilde hos InFact?

Publisert 30. juli 2017. Sist endret 30. juli 2017.

1) InFact bruker kommunevalget 2015 som referansevalg. Byrået spør derfor om respondentene stemte i kvlg 2015, og hvis ja, på hvilket parti. Respondentene blir så spurt om de vil stemme hvis «stortingsvalg i morgen», og hvis ja, på hvilket parti.

2) Byrået får da en matrise som gir grunnlag for å beregne partienes oppslutning hvis «stortingsvalg i morgen».

3) Eksempel: Senterpartiets oppslutning i Nordland er ifølge InFact for NRK i juli 2017 summen av 5,2 pst av velgerne i Nordland som ikke stemte i kommunevalget 2015 – 12,1 pst av Arbeiderpartiets velgere i Nordland i k-15 – 4,2 pst av Fremskrittspartiets velgere i Nordland i k-15 – 8,2 pst av Høyres velgere i Nordland i k-15 – 2,1 pst av KrFs velgere i Nordland i k-15 – 9,4 pst av Venstres velgere i Nordland i k-15 – 8,7 pst av SVs velgere i Nordland i k-15 – 83,3 pst av Senterpartiets velgere i Nordland i k-15 – 25,7 av Rødts velgere i Nordland i k-15 – 38,5 pst av MDGs velgere i Nordland i k-15 – og 25,5 pst av velgerne til «andre partier» i Nordland i kvlg 2015.

4) Senterpartiets oppslutning i Nordland kan da beregnes ved å bruke stemmetallene fra kvlg 2015 i fylket som grunnlag, og tilsvarende for de øvrige partiene.

5) En forskjell mellom InFact og byråene som har stortingsvalget 2013 som referanse er gruppen «stemte ikke».

6) Denne vil for InFact i hovedsak bestå av hjemmesitterne i 2015. I tillegg kommer to årskull førstegangsvelgere, og det må trekkes fra velgere som er døde. Netto er tilgangen og avgangen av velgere marginal. Deltakelsen i kommunevalget 2015 var nasjonalt 60 pst. Er InFacts utvalg i en landsmåling «korrekt», skal derfor rundt 40 pst av respondentene opplyse at de ikke stemte i 2015. Så vil en andel av disse svare at de vil stemme hvis valg i dag, de øvrige vil ikke det.

7) I stortingsvalget 2013 var deltakelsen nasjonalt 78. Byråene som vekter mot dette valget spør først om respondentene stemte i 2013. Er utvalget «korrekt», skal 22 pst av respondentene i en landsmåling fra disse byråene, si at de ikke stemte i stortingsvalget for fire år siden.

8) InFact skal derfor – fordi deltakelsen i 2015 var lavere enn i 2013 – ha flere velgere i sin kolonne «stemte ikke» enn byråene som vekter mot 2013.

9) Vi er kjent med matrisene fra InFact i Telemark (for Telemarksavisa) og Nordland og Troms (begge for NRK) – alle publisert juli 2017. Vi har re-regnet disse matrisene.

10) En re-regning tar utgangspunkt i partienes stemmetall i kommunevalget 2015, fordi InFact bruker dette som referanse. Så beregnes oppslutningen for hvert parti slik som eksempelet med Senterpartiet. Velgere i gruppen «stemte ikke» i 2015 som nå opplyser at de vil stemme, fordeles på partiene i henhold til det disse har opplyst om stemmegivning hvis «stortingsvalg i morgen».

11) En slik re-regning vil ofte gi et resultat for partiene som svarer til barometertallene som er publisert, eller som er nær disse.

12) Re-regningen ga derimot klare avvik, sammenlignet med InFacts barometertall i Telemark, Nordland og Troms. Vi har anmodet byrået om å kommentere dette.

13) Fagsjef Weberg i InFact svarer slik:

«Det er to grunner for avvikene mellom InFacts barometertall og pollofpolls re-regninger.
InFact vekter ikke gruppen som svarer at de ikke stemte i 2015 (vi setter vekten på 1,0 for denne gruppen) og at vi har slått sammen noen av de minste partiene med gruppen ”Andre partier”.
Det er lite reelle sammenlikningsgrunnlag i denne bransjen. Vi har derfor vektlagt våre valgdagsmålinger sterkt i kvalitetskontroll av vektestruktur, fordi vi da sitter med fasit senere på kvelden. Disse målingene har utpekt seg ved sin presisjon.
Vi har i våre undersøkelser en betydelig lavere andel som sier at de ikke stemte i 2015 enn hva som faktisk gjorde det. I de tre målingene vi har sett nærmere på så var andelen mellom 12 og 15 %. Grunnen til at våre tall skiller seg betydelig mot de reelle tallene kan bero på flere ting. En grunn er at de ”husker feil”, en annen kan være at de som ikke stemmer er en vanskeligere gruppe å nå med meningsmålinger. Uansett grunn så viser vår empiri at vi oppnår mer riktige og stabile barometertall når vi ikke vekter denne gruppen.
At de minste partiene er slått sammen i lokale målinger, skriver seg egentlig fra lokale undersøkelser med mindre utvalg. For ikke å få uforsvarlig store politiske vekter på partier med liten oppslutning, ble disse samlet og vektet samlet. Men vi ser at metoden kan gi uheldige utslag på enkelte småpartier. Når vi gjennomfører 1000 intervjuer er ikke behovet for så slå sammen mindre partier like presserende, og vi vil derfor fremover vekte alle partier hver for seg, slik vi gjør i nasjonale målinger.»

14) Vi takker InFact for åpenhet ved Webergs utførlige svar.

15) Weberg fremhever at andelen av respondentene som opplyser at de ikke stemte i kommunevalget 2015, normalt er «betydelig lavere» hos InFact enn den reelle andelen som nasjonalt var 40 pst av de stemmeberettigete. Han opplyser 12–15 pst i målingene han har sett nærmere på.

16) Forskjellen mellom andelen som ikke stemte i 2015 (40 pst) og andelen av InFacts respondenter som opplyser at de ikke stemte (12–15 pst), reiser spørsmålet om dette er en feilkilde ved byråets målinger.

17) Når det gjelder byråene som bruker stv 2013 som referanse, fremgår det av matrisen til f.eks. Respons antallet som ble spurt om de stemte i 2013, og hvor mange av disse som svarte at de stemte. I byråets landsmåling i april 2017 var det 959 som ble spurt om de stemte i valget for fire år siden. Av disse var det 163 som svarte at de ikke stemte. «Valgdeltakelsen» blant respondentene i 2013 blir da 83 – mot 78 som var den faktiske deltakelsen nasjonalt. Tilsvarende for Respons i mai og juni i år var 81 og 80.

18) Avvikene for Respons i april–juni 2017 mellom respondentenes oppgitte valgdeltakelse i 2013 og den faktiske deltakelsen var dermed 2–5 pp.

19) Legges til grunn opplysningen om at 12–15 pst av respondentene i InFacts målinger angir at de ikke stemte i kommunevalget, blir respondentenes oppgitte valgdeltakelse 85–88 pp, mot den faktiske deltakelsen i 2015 på 60. Avviket er 25–28.

20) Weberg opplyser også at «noen av de minste partiene» er «slått sammen» med «gruppen andre partier» i grunnlaget for et antall fylkesmålinger. Det er en beregningsmåte vi ikke har hørt om før. Vi konstaterer at byrået vil avslutte sin praksis med å «slå sammen» som nevnt.

21) InFacts opplysning om avviket mellom den faktiske deltakelsen i kommunevalget 2015 og respondentenes oppgitte deltakelse, var nytt for oss. Det viser behovet for åpenhet om grunnlaget for partimålinger.

22) Vår oppfordring til InFact er at byrået fra nå av opplyser i sitt bakgrunnsmateriale:

(i) Andel av respondentene som opplyser at de stemte vs ikke stemte i referansevalget (som f.t. er kvlg 2015). Respons er som nevnt blant byråene som opplyser dette.

(ii) Respondentenes stemmegivning i referansevalget. Respons opplyser også dette. I landsmålingen fra Respons i juni 2017 var det 760 respondenter som svarte at de stemte i 2013, og av disse sa 205 at de stemte Høyre. Det er 27,0 pst. Høyres andel nasjonalt i stv 2013 var 26,8. Er et parti over- eller underrepresentert etter respondentenes opplysning om stemmegivning i referansevalget, vil det som regel føre til ned- eller oppvekting av råtallet før byrået kommer frem til barometertallet.

(iii) Uvektete råtall bør angis. Det gjør vektingen og dermed barometertallene mer etterprøvbare.

23) Vår oppfordring til alle medier som publiserer partimålinger – uansett hvilket byrå som brukes – er å legge ut bakgrunnsmaterialet på nettet. Det er ingen grunn til at dette materialet skal være forbeholdt noen få. Åpenhet gir etterprøvbarhet og tillit.

Johan Giertsen

Del på Facebook

Flere artikler om metode

Vis alle artikler om metode