Gjennomsnitt av nasjonale målinger med spørsmål om stortingsvalg oktober 2014
Oppslutning oktober 2014 sammenlignet med valg 2017
Mandatfordeling
Vis fordeling av mandater for dette gjennomsnittet.
Meningsmålinger gjennomsnittet er basert på
Oppslutning i prosent. Antall mandater i parentes.
|
Ap |
Høyre |
Frp |
SV |
Sp |
KrF |
Venstre |
MDG |
Rødt |
Andre |
| Gjennomsnitt |
37,3 (68) |
25,2 (46) |
13,5 (25) |
3,6 (2) |
5,2 (9) |
4,7 (9) |
4,6 (8) |
3,6 (2) |
1,3 (0) |
1,1 (0) |
| Feilmargin |
±0,9 |
±0,8 |
±0,6 |
±0,4 |
±0,4 |
±0,4 |
±0,4 |
±0,4 |
±0,2 |
±0,2 |
| InFact / VG |
39,2 (72) |
21,4 (37) |
14,1 (25) |
4,5 (8) |
4,7 (8) |
5,0 (9) |
4,8 (8) |
3,3 (1) |
1,6 (1) |
1,5 (0) |
| Norstat / VL |
37,6 (70) |
24,7 (44) |
13,2 (23) |
3,7 (2) |
5,2 (9) |
4,9 (9) |
4,7 (8) |
3,9 (3) |
1,3 (1) |
0,9 (0) |
| Ipsos / Dagbladet |
37,4 (70) |
25,9 (46) |
12,2 (22) |
3,3 (1) |
5,6 (10) |
4,5 (8) |
5,4 (9) |
3,8 (2) |
1,4 (1) |
0,6 (0) |
| Sentio / DN |
39,8 (76) |
25,5 (48) |
12,2 (23) |
3,1 (1) |
5,1 (10) |
4,5 (8) |
3,6 (2) |
3,3 (1) |
0,9 (0) |
2,1 (0) |
| Respons / Aftenp. |
38,4 (70) |
24,6 (45) |
12,8 (23) |
3,4 (1) |
5,0 (9) |
5,0 (9) |
4,4 (8) |
3,7 (3) |
1,3 (1) |
1,4 (0) |
| Opinion / ANB |
39,0 (72) |
25,9 (47) |
13,8 (24) |
2,7 (1) |
4,6 (8) |
4,4 (8) |
4,5 (8) |
3,0 (1) |
0,6 (0) |
1,4 (0) |
| Norfakta / Nat. / KK |
35,1 (65) |
25,7 (47) |
13,3 (24) |
3,2 (1) |
6,5 (12) |
5,6 (10) |
4,4 (8) |
3,5 (1) |
1,7 (1) |
1,0 (0) |
| Norstat / NRK |
34,0 (60) |
27,2 (48) |
14,3 (26) |
3,9 (2) |
5,3 (9) |
4,9 (9) |
4,6 (8) |
4,0 (7) |
1,1 (0) |
0,8 (0) |
| TNS / TV2 |
36,5 (67) |
25,3 (44) |
13,8 (24) |
4,7 (8) |
4,2 (7) |
3,7 (2) |
5,2 (9) |
4,5 (7) |
1,6 (1) |
0,6 (0) |
| Norstat / VL |
36,3 (68) |
26,0 (49) |
14,9 (28) |
3,2 (1) |
5,3 (10) |
4,5 (8) |
3,9 (3) |
3,4 (1) |
1,5 (1) |
0,9 (0) |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Publiseringsdato er lagt til grunn for beregningene.
- Partier kan ha 4,0 pst oppslutning i tabellen, men likevel ingen utjevningsmandater. Det skyldes at partiets oppslutning er avrundet oppover til 4,0 pst.
- Mandatfordelingen er basert på forutsetningen om at partiene har lik relativ endring i alle fylker. Se nærmere om nedbrytning på Om-siden.
- Fordelingen av de siste distriktsmandatene og utjevningsmandatene, samt fordelingen av partienes utjevningsmandater på det enkelte fylke, kan ofte bero på svært få stemmer. Tallene må derfor leses med varsomhet.
- Beregning av feilmargin for gjennomsnittet er basert på målinger hvor antall respondenter er oppgitt. For dette gjennomsnittet gjelder det 10 målinger med til sammen 10 750 respondenter.
|
Sannsynlighet for ulike mandatfordelinger
Beregningene er basert på målinger for antall respondenter er oppgitt. For tiden 10 målinger med 10 750 respondenter.
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne figuren |
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
|
Mandatberegning for Ap
| Mandater iht månedssnitt |
68 |
| Gjennomsnitt mandater |
69 |
| Mandater 68 pst konfidens |
66 - 76 |
| Mandater 95 pst konfidens |
60 - 78 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne figuren |
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
|
Mandatberegning for Høyre
| Mandater iht månedssnitt |
46 |
| Gjennomsnitt mandater |
46 |
| Mandater 68 pst konfidens |
43 - 50 |
| Mandater 95 pst konfidens |
36 - 52 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne figuren |
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
|
Mandatberegning for Frp
| Mandater iht månedssnitt |
25 |
| Gjennomsnitt mandater |
24 |
| Mandater 68 pst konfidens |
22 - 27 |
| Mandater 95 pst konfidens |
19 - 29 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne figuren |
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
|
Mandatberegning for SV
| Mandater iht månedssnitt |
2 |
| Gjennomsnitt mandater |
3 |
| Mandater 68 pst konfidens |
0 - 2 |
| Mandater 95 pst konfidens |
0 - 9 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne figuren |
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
|
Mandatberegning for Sp
| Mandater iht månedssnitt |
9 |
| Gjennomsnitt mandater |
9 |
| Mandater 68 pst konfidens |
8 - 11 |
| Mandater 95 pst konfidens |
0 - 18 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne figuren |
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
|
Mandatberegning for KrF
| Mandater iht månedssnitt |
9 |
| Gjennomsnitt mandater |
7 |
| Mandater 68 pst konfidens |
7 - 10 |
| Mandater 95 pst konfidens |
2 - 14 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne figuren |
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
|
Mandatberegning for Venstre
| Mandater iht månedssnitt |
8 |
| Gjennomsnitt mandater |
7 |
| Mandater 68 pst konfidens |
7 - 10 |
| Mandater 95 pst konfidens |
2 - 16 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne figuren |
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
|
Mandatberegning for MDG
| Mandater iht månedssnitt |
2 |
| Gjennomsnitt mandater |
3 |
| Mandater 68 pst konfidens |
1 - 3 |
| Mandater 95 pst konfidens |
0 - 8 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne figuren |
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
|
Mandatberegning for Rødt
| Mandater iht månedssnitt |
0 |
| Gjennomsnitt mandater |
0 |
| Mandater 68 pst konfidens |
0 - 1 |
| Mandater 95 pst konfidens |
0 - 1 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne figuren |
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
|
Disse ville falt ut av Stortinget hvis dette hadde blitt valgresultatet
Basert på pollofpolls.nos mandatberegning og stortingsvalglistene i 2017. Beregningene forutsetter at alle partier har lik relativ endring i alle fylker.
Disse ville blitt nye representanter hvis dette hadde blitt valgresultatet
Basert på pollofpolls.nos mandatberegning og stortingsvalglistene i 2017. Beregningene forutsetter at alle partier har lik relativ endring i alle fylker.
I tillegg, foreløpig uten foto:
- Aps kandidat nummer 4 fra Østfold, Siv Henriette Jacobsen
- Aps kandidat nummer 6 fra Akershus, Mani Hussaini
- Aps kandidat nummer 7 fra Oslo, Didrik Beck
- Aps kandidat nummer 4 fra Buskerud, Anne Sandum
- Aps kandidat nummer 3 fra Vestfold, Lozan Balisany
- Aps kandidat nummer 5 fra Rogaland, Julia Wong
- Aps kandidat nummer 5 fra Hordaland, Leif Audun Sande
- Aps kandidat nummer 2 fra Sogn og Fjordane, Hilmar Høl
- Aps kandidat nummer 5 fra Sør-Trøndelag, Kristian Torve
- Aps kandidat nummer 3 fra Nord-Trøndelag, Jorid Holstad Nordmelan
- KrFs kandidat nummer 1 fra Nordland, Dagrun Eriksen
- Vs kandidat nummer 1 fra Hedmark, Ole Frode Mikkelsgård
- Vs kandidat nummer 1 fra Troms, Morten Skandfer
- Vs kandidat nummer 1 fra Finnmark, Trine Noodt
