Sentio for Nettavisen 20. september 2022
Andre partier: Pensjonistpartiet: 0,4 pst. Konservativt: 0,4 pst. Industri- og næringspartiet: 2,1 pst. Folkets Parti: 0,2 pst. Helsepartiet: 0,2 pst. Norgesdemokratene: 0,8 pst. (pollofpolls.no registrerer oppslutningen til et utvalg nasjonale partier i Andre-gruppen når denne gjøres kjent av målingens oppdragsgiver.)
Les nettsaken fra Nettavisen: Sjokkmåling: Fremskrittspartiet tre ganger så store som Senterpartiet
Vis fordeling av mandater basert på pollofpolls.nos mandatberegning. Fordelingen kan avvike noe fra instituttets fordeling. Instituttets fordeling er brukt under, dersom den er kjent.
Vis beregnet antall stemmer bak hvert mandat for denne meningsmålingen.
Fakta om meningsmålingen
Sannsynlighet for ulike mandatfordelinger
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
Mandatberegning for Ap
| Mandater iht meningsmåling |
37 |
| Gjennomsnitt mandater |
38 |
| Mandater 68 pst konfidens |
35 - 41 |
| Mandater 95 pst konfidens |
33 - 43 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
Mandatberegning for Høyre
| Mandater iht meningsmåling |
52 |
| Gjennomsnitt mandater |
48 |
| Mandater 68 pst konfidens |
47 - 51 |
| Mandater 95 pst konfidens |
43 - 53 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
Mandatberegning for Frp
| Mandater iht meningsmåling |
29 |
| Gjennomsnitt mandater |
32 |
| Mandater 68 pst konfidens |
30 - 35 |
| Mandater 95 pst konfidens |
27 - 37 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
Mandatberegning for SV
| Mandater iht meningsmåling |
11 |
| Gjennomsnitt mandater |
12 |
| Mandater 68 pst konfidens |
10 - 13 |
| Mandater 95 pst konfidens |
9 - 15 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
Mandatberegning for Sp
| Mandater iht meningsmåling |
8 |
| Gjennomsnitt mandater |
9 |
| Mandater 68 pst konfidens |
7 - 10 |
| Mandater 95 pst konfidens |
6 - 13 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
Mandatberegning for KrF
| Mandater iht meningsmåling |
7 |
| Gjennomsnitt mandater |
6 |
| Mandater 68 pst konfidens |
3 - 12 |
| Mandater 95 pst konfidens |
2 - 12 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
Mandatberegning for Venstre
| Mandater iht meningsmåling |
8 |
| Gjennomsnitt mandater |
8 |
| Mandater 68 pst konfidens |
7 - 9 |
| Mandater 95 pst konfidens |
3 - 14 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
Mandatberegning for MDG
| Mandater iht meningsmåling |
6 |
| Gjennomsnitt mandater |
5 |
| Mandater 68 pst konfidens |
1 - 7 |
| Mandater 95 pst konfidens |
1 - 8 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
Mandatberegning for Rødt
| Mandater iht meningsmåling |
11 |
| Gjennomsnitt mandater |
12 |
| Mandater 68 pst konfidens |
10 - 13 |
| Mandater 95 pst konfidens |
9 - 15 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
Endringer fra forrige måling og feilmarginer
Oppslutning i prosent. Endringer beregnes når det foreligger en tidligere måling. Feilmarginer beregnes når det foreligger opplysninger om antall spurte.
|
Ap |
Høyre |
Frp |
SV |
Sp |
KrF |
Venstre |
MDG |
Rødt |
Andre |
| Endring |
-1,1 |
-2,3 |
3,3 |
-1,3 |
-1,5 |
-0,6 |
1,2 |
0,2 |
1,7 |
0,7 |
| Feilmargin |
±2,4 |
±2,7 |
±2,3 |
±1,6 |
±1,4 |
±1,3 |
±1,4 |
±1,2 |
±1,6 |
±1,2 |
| Endring signifikant |
Nei |
Nei |
Ja |
Nei |
Nei |
Nei |
Nei |
Nei |
Nei |
Nei |
Kjønnsfordeling ved denne mandatfordelingen
97 (57 pst) menn og 72 (43 pst) kvinner.
Disse ville ikke blitt gjenvalgt til Stortinget hvis dette hadde blitt valgresultatet
Basert på pollofpolls.nos mandatberegning og stortingsvalglistene i 2025. Beregningene forutsetter at alle partier har lik relativ endring i alle fylker.
Disse ville blitt nye, faste stortingsrepresentanter hvis dette hadde blitt valgresultatet
Basert på pollofpolls.nos mandatberegning og stortingsvalglistene i 2025. Beregningene forutsetter at alle partier har lik relativ endring i alle fylker.
I tillegg, foreløpig uten foto:
- Aps kandidat nummer 1 fra Akershus, Tonje Brenna
- Aps kandidat nummer 3 fra Oslo, Jan Christian Vestre
- Aps kandidat nummer 3 fra Hedmark, Even Hemstad Eriksen
- Aps kandidat nummer 2 fra Oppland, Anne Hagenborg
- Aps kandidat nummer 2 fra Buskerud, Solveig Vestenfor
- Aps kandidat nummer 1 fra Vest-Agder, Kai Steffen Østensen
- Aps kandidat nummer 1 fra Rogaland, Andreas Bjelland Eriksen
- Aps kandidat nummer 2 fra Rogaland, Ruth Mariann Hop
- Aps kandidat nummer 2 fra Hordaland, Rune Bakervik
- Aps kandidat nummer 1 fra Sør-Trøndelag, Trond Giske
- Aps kandidat nummer 2 fra Sør-Trøndelag, Anniken Refseth
- Aps kandidat nummer 3 fra Sør-Trøndelag, Isak Veierud Busch
- Aps kandidat nummer 1 fra Nord-Trøndelag, Bente Estil
- Aps kandidat nummer 2 fra Finnmark, Sigurd Kvammen Rafaelsen
- Hs kandidat nummer 2 fra Østfold, Elin Ileby Nakstad
- Hs kandidat nummer 3 fra Østfold, Erik Mogens Unaas
- Hs kandidat nummer 4 fra Akershus, Kari Sofie Bjørnsen
- Hs kandidat nummer 5 fra Akershus, Håkon Snortheim
- Hs kandidat nummer 7 fra Akershus, Tonje Anderson Olsen
- Hs kandidat nummer 5 fra Oslo, Ola Svenneby
- Hs kandidat nummer 2 fra Vestfold, Mathias Willassen Hanssen
- Hs kandidat nummer 3 fra Vestfold, Rita Kilvær
- Hs kandidat nummer 2 fra Telemark, Helene Røsholt
- Hs kandidat nummer 1 fra Aust-Agder, Haagen Severin Nilson Poppe
- Hs kandidat nummer 1 fra Vest-Agder, Amalie Gunnufsen
- Hs kandidat nummer 2 fra Vest-Agder, Hannah Benedicte Teigland
- Hs kandidat nummer 3 fra Rogaland, Lasse Anfinsen Fredheim
- Hs kandidat nummer 4 fra Rogaland, Sanna Rana
- Hs kandidat nummer 5 fra Rogaland, Margrethe Vika
- Hs kandidat nummer 5 fra Hordaland, Lise-May Sæle
- Hs kandidat nummer 1 fra Møre og Romsdal, Monica Molvær
- Hs kandidat nummer 2 fra Møre og Romsdal, Carl-Henrik Myrseth Moltumyr
- Hs kandidat nummer 2 fra Sør-Trøndelag, Henrik Gottfries Kierulf
- Hs kandidat nummer 1 fra Nord-Trøndelag, Pål Sæther Eiden
- Hs kandidat nummer 2 fra Nordland, Anita Sollie
- Frps kandidat nummer 2 fra Østfold, Bjørnar Laabak
- Frps kandidat nummer 3 fra Akershus, Liv Thon Gustavsen
- Frps kandidat nummer 1 fra Oslo, Tor Mikkel Wara
- Frps kandidat nummer 2 fra Oslo, Simen Velle
- Frps kandidat nummer 1 fra Oppland, Lars Terje Høiendahl Rem
- Frps kandidat nummer 1 fra Vest-Agder, Alf Erik Andersen
- Frps kandidat nummer 1 fra Rogaland, Kristoffer Sivertsen
- Frps kandidat nummer 2 fra Rogaland, Pål Morten Borgli
- Frps kandidat nummer 3 fra Rogaland, May Helen Hetland Ervik
- Frps kandidat nummer 3 fra Hordaland, Martin Virkesdal Jonsterhaug
- Frps kandidat nummer 1 fra Sogn og Fjordane, Stig Even Søvik Lillestøl
- Frps kandidat nummer 3 fra Møre og Romsdal, Joakim Myklebost Tangen
- Frps kandidat nummer 1 fra Sør-Trøndelag, Lill Harriet Sandaune
- Frps kandidat nummer 1 fra Nord-Trøndelag, Mats Henriksen
- Frps kandidat nummer 2 fra Nordland, Bjørn Larsen
- Frps kandidat nummer 2 fra Troms, Kristian August Eilertsen
- SVs kandidat nummer 1 fra Østfold, Åse Kristina Heien
- SVs kandidat nummer 2 fra Oslo, Sunniva Holmås Eidsvoll
- SVs kandidat nummer 1 fra Hedmark, Amund Røhr Heggelund
- SVs kandidat nummer 1 fra Hordaland, Marthe Hammer
- SVs kandidat nummer 1 fra Møre og Romsdal, Line Karlsvik
- SVs kandidat nummer 1 fra Nordland, Christian Torset
- SVs kandidat nummer 1 fra Troms, Pål Julius Austrem Skogholt
- Sps kandidat nummer 1 fra Nord-Trøndelag, Bjørn Arild Gram
- Sps kandidat nummer 1 fra Nordland, Bent-Joacim Bentzen
- KrFs kandidat nummer 1 fra Telemark, Hans Edvard Askjer
- KrFs kandidat nummer 1 fra Aust-Agder, Jorunn Gleditsch Lossius
- KrFs kandidat nummer 1 fra Vest-Agder, Jorunn Gleditsch Lossius
- KrFs kandidat nummer 2 fra Vest-Agder, Jørgen Haugland Kristiansen
- KrFs kandidat nummer 1 fra Rogaland, Jonas Andersen Sayed
- KrFs kandidat nummer 1 fra Hordaland, Joel Ystebø
- KrFs kandidat nummer 1 fra Sogn og Fjordane, Jonatan Hurthi
- Vs kandidat nummer 2 fra Akershus, Ane Breivik
- Vs kandidat nummer 1 fra Oppland, Kristin Jess-Bakken
- Vs kandidat nummer 1 fra Nord-Trøndelag, Jens Fredrik Skjelstad
- Vs kandidat nummer 1 fra Finnmark, Trine Noodt
- MDGs kandidat nummer 1 fra Oslo, Arild Hermstad
- MDGs kandidat nummer 2 fra Oslo, Ingrid Liland
- MDGs kandidat nummer 1 fra Hordaland, Fröya Skjold Sjursæther
- MDGs kandidat nummer 1 fra Sør-Trøndelag, Jonas Ali Ghanizadeh
- MDGs kandidat nummer 1 fra Troms, Barbara Vögele
- Rs kandidat nummer 1 fra Østfold, Remi Alexander Sølvberg
- Rs kandidat nummer 3 fra Oslo, Stine Westrum
- Rs kandidat nummer 1 fra Buskerud, Linn-Elise Øhn Mehlen
- Rs kandidat nummer 1 fra Vestfold, Maren Njøs Kurdøl
Last opp bilder av kandidater.
Siste registrerte målinger fra samme byrå og oppdragsgiver
| Måling |
Ap |
Høyre |
Frp |
SV |
Sp |
KrF |
Venstre |
MDG |
Rødt |
Andre |
| Valg S-2021 |
26,3 (48) |
20,4 (36) |
11,6 (21) |
7,6 (13) |
13,5 (28) |
3,8 (3) |
4,6 (8) |
3,9 (3) |
4,7 (8) |
3,6 (1) |
| Sentio / NA / Amedia - 14/12-2022 |
17,7 (35) |
32,8 (60) |
10,2 (18) |
9,3 (16) |
5,9 (10) |
2,8 (2) |
4,6 (8) |
4,1 (7) |
7,5 (13) |
5,1 (0) |
| Sentio / NA / Amedia - 16/11-2022 |
16,7 (32) |
31,6 (57) |
13,4 (24) |
10,0 (17) |
4,5 (8) |
4,6 (8) |
4,4 (7) |
4,8 (8) |
4,7 (8) |
5,4 (0) |
| Sentio / NA / Amedia - 20/10-2022 |
18,1 (36) |
29,3 (55) |
13,7 (25) |
9,3 (17) |
5,2 (10) |
3,7 (3) |
4,0 (7) |
3,8 (3) |
7,1 (13) |
6,0 (0) |
| Sentio / Nettavisen - 20/9-2022 |
19,1 (37) |
26,6 (52) |
16,7 (29) |
7,4 (11) |
5,4 (8) |
4,3 (7) |
5,0 (8) |
4,0 (6) |
7,5 (11) |
4,2 (0) |
| Sentio / NA / Amedia - 24/8-2022 |
20,2 (38) |
28,9 (53) |
13,4 (25) |
8,7 (16) |
6,9 (13) |
4,9 (9) |
3,8 (2) |
3,8 (2) |
5,8 (11) |
3,5 (0) |