Norstat for NRK / Aftenposten 4. februar 2020
Les nettsaken fra NRK / Aftenposten: Ny NRK-måling: Frp gjør kjempebyks og regjeringen er tidenes svakeste
Vis fordeling av mandater basert på pollofpolls.nos mandatberegning. Fordelingen kan avvike noe fra instituttets fordeling. Instituttets fordeling er brukt under, dersom den er kjent.
Vis beregnet antall stemmer bak hvert mandat for denne meningsmålingen.
Fakta om meningsmålingen
Sannsynlighet for ulike mandatfordelinger
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
Mandatberegning for Ap
| Mandater iht meningsmåling |
43 |
| Gjennomsnitt mandater |
43 |
| Mandater 68 pst konfidens |
42 - 44 |
| Mandater 95 pst konfidens |
39 - 46 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
Mandatberegning for Høyre
| Mandater iht meningsmåling |
32 |
| Gjennomsnitt mandater |
32 |
| Mandater 68 pst konfidens |
31 - 35 |
| Mandater 95 pst konfidens |
28 - 37 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
Mandatberegning for Frp
| Mandater iht meningsmåling |
28 |
| Gjennomsnitt mandater |
29 |
| Mandater 68 pst konfidens |
27 - 30 |
| Mandater 95 pst konfidens |
25 - 32 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
Mandatberegning for SV
| Mandater iht meningsmåling |
10 |
| Gjennomsnitt mandater |
11 |
| Mandater 68 pst konfidens |
10 - 12 |
| Mandater 95 pst konfidens |
8 - 13 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
Mandatberegning for Sp
| Mandater iht meningsmåling |
31 |
| Gjennomsnitt mandater |
31 |
| Mandater 68 pst konfidens |
30 - 33 |
| Mandater 95 pst konfidens |
28 - 36 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
Mandatberegning for KrF
| Mandater iht meningsmåling |
7 |
| Gjennomsnitt mandater |
7 |
| Mandater 68 pst konfidens |
7 - 10 |
| Mandater 95 pst konfidens |
3 - 11 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
Mandatberegning for Venstre
| Mandater iht meningsmåling |
2 |
| Gjennomsnitt mandater |
2 |
| Mandater 68 pst konfidens |
2 - 2 |
| Mandater 95 pst konfidens |
0 - 7 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
Mandatberegning for MDG
| Mandater iht meningsmåling |
7 |
| Gjennomsnitt mandater |
6 |
| Mandater 68 pst konfidens |
6 - 11 |
| Mandater 95 pst konfidens |
1 - 11 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
Mandatberegning for Rødt
| Mandater iht meningsmåling |
9 |
| Gjennomsnitt mandater |
8 |
| Mandater 68 pst konfidens |
8 - 10 |
| Mandater 95 pst konfidens |
2 - 12 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
Endringer fra forrige måling og feilmarginer
Oppslutning i prosent. Endringer beregnes når det foreligger en tidligere måling. Feilmarginer beregnes når det foreligger opplysninger om antall spurte.
|
Ap |
Høyre |
Frp |
SV |
Sp |
KrF |
Venstre |
MDG |
Rødt |
Andre |
| Endring |
-2,9 |
-4,1 |
5,7 |
-1,1 |
1,6 |
0,8 |
1,0 |
-1,7 |
1,4 |
-0,8 |
| Feilmargin |
±2,7 |
±2,5 |
±2,3 |
±1,5 |
±2,4 |
±1,3 |
±1,1 |
±1,3 |
±1,4 |
±0,9 |
| Endring signifikant |
Nei |
Ja |
Ja |
Nei |
Nei |
Nei |
Nei |
Ja |
Nei |
Nei |
Kommentarer om denne meningsmålingen
Kjønnsfordeling ved denne mandatfordelingen
92 (54 pst) menn og 77 (46 pst) kvinner.
Disse ville ikke blitt gjenvalgt til Stortinget hvis dette hadde blitt valgresultatet
Basert på pollofpolls.nos mandatberegning og stortingsvalglistene i 2025. Beregningene forutsetter at alle partier har lik relativ endring i alle fylker.
Disse ville blitt nye, faste stortingsrepresentanter hvis dette hadde blitt valgresultatet
Basert på pollofpolls.nos mandatberegning og stortingsvalglistene i 2025. Beregningene forutsetter at alle partier har lik relativ endring i alle fylker.
I tillegg, foreløpig uten foto:
- Aps kandidat nummer 1 fra Akershus, Tonje Brenna
- Aps kandidat nummer 3 fra Oslo, Jan Christian Vestre
- Aps kandidat nummer 4 fra Oslo, Agnes Nærland Viljugrein
- Aps kandidat nummer 2 fra Oppland, Anne Hagenborg
- Aps kandidat nummer 2 fra Buskerud, Solveig Vestenfor
- Aps kandidat nummer 1 fra Vest-Agder, Kai Steffen Østensen
- Aps kandidat nummer 1 fra Rogaland, Andreas Bjelland Eriksen
- Aps kandidat nummer 2 fra Rogaland, Ruth Mariann Hop
- Aps kandidat nummer 3 fra Rogaland, Julia Eikeland
- Aps kandidat nummer 2 fra Hordaland, Rune Bakervik
- Aps kandidat nummer 1 fra Sør-Trøndelag, Trond Giske
- Aps kandidat nummer 2 fra Sør-Trøndelag, Anniken Refseth
- Aps kandidat nummer 3 fra Sør-Trøndelag, Isak Veierud Busch
- Aps kandidat nummer 1 fra Nord-Trøndelag, Bente Estil
- Aps kandidat nummer 2 fra Nord-Trøndelag, Vebjørn Gorseth
- Hs kandidat nummer 2 fra Østfold, Elin Ileby Nakstad
- Hs kandidat nummer 4 fra Akershus, Kari Sofie Bjørnsen
- Hs kandidat nummer 5 fra Akershus, Håkon Snortheim
- Hs kandidat nummer 2 fra Vestfold, Mathias Willassen Hanssen
- Hs kandidat nummer 1 fra Aust-Agder, Haagen Severin Nilson Poppe
- Hs kandidat nummer 1 fra Vest-Agder, Amalie Gunnufsen
- Hs kandidat nummer 3 fra Rogaland, Lasse Anfinsen Fredheim
- Hs kandidat nummer 1 fra Møre og Romsdal, Monica Molvær
- Hs kandidat nummer 2 fra Sør-Trøndelag, Henrik Gottfries Kierulf
- Frps kandidat nummer 2 fra Østfold, Bjørnar Laabak
- Frps kandidat nummer 3 fra Akershus, Liv Thon Gustavsen
- Frps kandidat nummer 1 fra Oslo, Tor Mikkel Wara
- Frps kandidat nummer 2 fra Oslo, Simen Velle
- Frps kandidat nummer 1 fra Oppland, Lars Terje Høiendahl Rem
- Frps kandidat nummer 1 fra Vest-Agder, Alf Erik Andersen
- Frps kandidat nummer 1 fra Rogaland, Kristoffer Sivertsen
- Frps kandidat nummer 2 fra Rogaland, Pål Morten Borgli
- Frps kandidat nummer 3 fra Rogaland, May Helen Hetland Ervik
- Frps kandidat nummer 4 fra Rogaland, Rune Midtun
- Frps kandidat nummer 3 fra Hordaland, Martin Virkesdal Jonsterhaug
- Frps kandidat nummer 3 fra Møre og Romsdal, Joakim Myklebost Tangen
- Frps kandidat nummer 1 fra Sør-Trøndelag, Lill Harriet Sandaune
- Frps kandidat nummer 2 fra Nordland, Bjørn Larsen
- SVs kandidat nummer 1 fra Østfold, Åse Kristina Heien
- SVs kandidat nummer 2 fra Oslo, Sunniva Holmås Eidsvoll
- SVs kandidat nummer 1 fra Hordaland, Marthe Hammer
- SVs kandidat nummer 1 fra Troms, Pål Julius Austrem Skogholt
- Sps kandidat nummer 1 fra Oslo, Synne Lerhol
- Sps kandidat nummer 2 fra Oppland, Kjersti Bjørnstad
- Sps kandidat nummer 1 fra Buskerud, Sigrid Simensen Ilsøy
- Sps kandidat nummer 2 fra Buskerud, Simon Sebastian Nordanger
- Sps kandidat nummer 2 fra Hordaland, Lars Fjeldstad
- Sps kandidat nummer 2 fra Sogn og Fjordane, Aleksander Øren Heen
- Sps kandidat nummer 2 fra Møre og Romsdal, Lisa Alvestad
- Sps kandidat nummer 2 fra Sør-Trøndelag, Ole Herman Sveian
- Sps kandidat nummer 1 fra Nord-Trøndelag, Bjørn Arild Gram
- Sps kandidat nummer 2 fra Nord-Trøndelag, Siv Sætran
- Sps kandidat nummer 1 fra Nordland, Bent-Joacim Bentzen
- Sps kandidat nummer 2 fra Nordland, Trine Fagervik
- Sps kandidat nummer 3 fra Nordland, Siv Elisabeth Mossleth
- KrFs kandidat nummer 1 fra Akershus, Ida Lindtveit Røse
- KrFs kandidat nummer 1 fra Aust-Agder, Jorunn Gleditsch Lossius
- KrFs kandidat nummer 1 fra Vest-Agder, Jorunn Gleditsch Lossius
- KrFs kandidat nummer 2 fra Vest-Agder, Jørgen Haugland Kristiansen
- KrFs kandidat nummer 1 fra Rogaland, Jonas Andersen Sayed
- KrFs kandidat nummer 1 fra Hordaland, Joel Ystebø
- KrFs kandidat nummer 1 fra Møre og Romsdal, Harry Valderhaug
- MDGs kandidat nummer 1 fra Oslo, Arild Hermstad
- MDGs kandidat nummer 2 fra Oslo, Ingrid Liland
- MDGs kandidat nummer 1 fra Hordaland, Fröya Skjold Sjursæther
- MDGs kandidat nummer 1 fra Sogn og Fjordane, Marius Langballe Dalin
- MDGs kandidat nummer 1 fra Nord-Trøndelag, Oda Indgaard
- MDGs kandidat nummer 1 fra Finnmark, Siren Julianne Jensen
- Rs kandidat nummer 1 fra Oppland, Turid Thomassen
- Rs kandidat nummer 1 fra Vestfold, Maren Njøs Kurdøl
Last opp bilder av kandidater.
Siste registrerte målinger fra samme byrå og oppdragsgiver
| Måling |
Ap |
Høyre |
Frp |
SV |
Sp |
KrF |
Venstre |
MDG |
Rødt |
Andre |
| Valg S-2021 |
26,3 (48) |
20,4 (36) |
11,6 (21) |
7,6 (13) |
13,5 (28) |
3,8 (3) |
4,6 (8) |
3,9 (3) |
4,7 (8) |
3,6 (1) |
| Norstat / NRK / VL / Dagbl. - 17/6-2025 |
30,0 (55) |
15,8 (28) |
21,3 (40) |
8,0 (14) |
5,3 (10) |
3,3 (3) |
4,2 (8) |
2,1 (1) |
5,6 (10) |
4,6 (0) |
| Norstat / NRK - 22/5-2025 |
29,4 (54) |
18,4 (32) |
20,6 (40) |
6,5 (12) |
5,5 (10) |
3,5 (2) |
4,0 (7) |
3,1 (2) |
5,4 (10) |
3,7 (0) |
| Norstat / NRK / VL / Dagbl. - 6/5-2025 |
28,4 (54) |
19,1 (33) |
20,3 (40) |
7,1 (12) |
5,3 (10) |
2,3 (1) |
4,0 (7) |
3,1 (2) |
5,5 (10) |
4,9 (0) |
| Norstat / NRK / VL / Dagbl. - 8/4-2025 |
27,9 (55) |
18,9 (37) |
21,0 (41) |
6,3 (12) |
7,2 (14) |
3,2 (3) |
3,8 (3) |
3,3 (3) |
3,7 (1) |
4,7 (0) |
| Norstat / NRK / VL / Dagbl. - 11/3-2025 |
30,1 (58) |
18,1 (29) |
23,0 (46) |
6,4 (10) |
5,0 (8) |
2,6 (3) |
4,4 (7) |
2,5 (1) |
4,5 (7) |
3,4 (0) |