Frp-lojalitet: 86 storting – 60 kommune
Publisert 6. september 2026. Sist endret 6. september 2026.
Tre nasjonale stortingsmålinger så langt i september; Opinion for Altinget og ABC, InFact for Nettavisen og Norfakta for Nationen og Klassekampen.
En nasjonal måling om kommunevalg i årets niende måned; Norfakta for Nationen, Klassekampen og politisk-analyse.no.
Vi viser til:
1) All ære til politisk-analyse.no, ved Svein Tore Marthinsen, som tok intitativet til målingen om kommunevalg. Tusen takk til Marthinsen for innsyn i Norfaktas bakgrunnstall, som han også har lagt ut. Vi anbefaler abonnement på politisk-analyse.no.
2) Snitt av de tre stortingsmålingene i september gir et marginalt borgerlig flertall på 88 vs 81. Fremskrittspartiet har et anstrengt forhold til Venstre. Tas Venstre ut av den borgerlige blokken, er det borgerlige flertallet hårfint med 86.
3) Snittet av de tre stortingsmålingene (parentes målingen om kommunevalg):
a. Ap 22,9 (22,7)
b. H 13,9 (23,7)
c. Frp 31,9 (24,2)
d. SV 5,0 (5,4)
e. Sp 4,7 (6,3)
f. KrF 3,8 (4,0)
g. V 3,6 (2,5)
h. MDG 4,6 (4,0)
i. R 7,3 (5,0)
4) Kommunemålingen brutt ned på 357 kommuner er her.
5) Nedbryting forutsetter samme endring i prosent (ikke prosentpoeng) i hele landet. Høyre er f.eks. ned 8 prosent mot kvlg 2023, men 2,2 prosentpoeng (fra 25,9 til 23,7). Arbeiderpartiet er opp 5 prosent, svarende til +1,1 pp.
6) Nedbryting tar ikke hensyn til lokale variasjoner. Erfaringen er likevel at nedbryting av landstall ofte gir en treffende retning på endringene i mange kommuner, særlig de større. Summen av partienes oppslutning ved nedbryting på kommuner er sjelden 100,0. Det er en konsekvens av beregningsmåten. Det er ofte mer relevant å se på partienes antall representanter i kommunestyrene, som er korrekt iht størrelsesforholdet mellom partiene gitt nedbrytingen.
7) Nedbrytingen gir borgerlig 31 vs 28 i Oslo. Velgerstrukturen i Oslo gjør at usikkerheten ved nedbryting av landstall kan være særlig stor i hovedstaden.
8) Fremskrittspartiet er iht Norfakta mer enn doblet mot 2023. Erfaringen er da at fremgangen er ujevnt fordelt. Frp har trolig relativt større vekst enn landstrenden i kommuner der partiet scoret under sitt landsresultat i kvlg 2023 på 11,3. Veksten er trolig relativt mindre i kommuner der partiet scoret høyere enn landsresultatet i 2023.
9) Landstrend iht lokale målinger – 15 målte kommuner med 38 pst av stemmene i kvlg 2023, senest Rana:
a. Ap 21,2
b. H 21,8
c. Frp 23,9
d. SV 6,3
e. Sp 7,8
f. KrF 4,1
g. V 3,7
h. MDG 4,1
i. R 5,8
j. Nedbrutt på Oslo gir denne borgerlig med hårfine 30 vs 29 og sistemandatet til Høyre foran Ap som første utfordrer.
k. Takk til Jon Aabye som følger velgernes vandringer i kommunene.
10) Gabriel Steinsbekk har med takk sett på bakgrunnstall, se pkt 11 flg:
11) Stortingsmålingene: Høyre har størst nedgang og Frp størst framgang fra snittet i august til snittet av de tre målingene så langt i september.
12) Hovedgrunnen er at Fremskrittspartiets nettohenting fra Høyre øker med over 20.000 velgere mot august. Samtidig synker Aps nettotap til Høyre med 20.000 velgere, mens overgangen til Frp er uendret. Det betyr at Frp styrker seg på bekostning av Høyre, samtidig som overgangene mellom blokkene i borgerlig favør synker fra 95.000 i august til 81.000 så langt i september.
13) Sammenligning mellom den nasjonale kommunemålingen og snittet av de tre nasjonale stortingsmålingene, se pkt 14 flg:
14) Forskjellen i oppslutning er enorm for Høyre og Frp med rundt 10 prosentpoeng. Senterpartiet og Rødt har de største forskjellene blant de andre partiene, men da rundt 1,5 til 2 prosentpoeng.
15) Hovedforskjellen for Høyre og Frp finner vi når vi ser på lojalitetstallene: På snittet av de tre stortingsmålingene i september har Høyre og Frp en lojalitet på hhv. 60 pst og 86 pst (mot stv 2025).
16) På kommunemålingen (også mot 2025) er de samme tallene for Høyre og Frp 68 og 60. Forskjellen i lojalitet for Frp er på 26 prosentpoeng, som utgjør nesten 200.000 (!) velgere, eller rundt 6,5 prosentpoeng i oppslutning.
17) Spørsmålet blir da hvor disse velgerne som støtter opp om Sylvi Listhaug når det gjelder stortingsvalg, beveger seg når det blir spurt om kommunevalg.
18) Ca. 10 prosentpoeng av Sylvis stortingsvelgere går til Høyre, som gjør at Frps bruttotap til Høyre er 13 pst på spørsmål om kommunevalg mot 2 pst på spørsmål om stortingsvalg. Motsatt vei går Høyres bruttotap til Frp fra 18 pst av 2025-velgere på stortingsspørsmål til 10 pst på kommunespørsmål.
19) Andelen Frp-velgere fra 2025 som er usikre på hva de vil stemme dobles når det spørres om kommunevalg, og noen flere oppgir at de heller vil stemme på Ap.
20) I tillegg til et langt bedre bytteforhold til Frp henter Høyre også flere velgere fra Ap på spørsmål om kommune- enn stortingsvalg.
21) I likhet med Frp har Rødt også langt lavere lojalitet på den nasjonale kommunemålingen til Norfakta enn på snittet av de nasjonale stortingsmålingene, med ca. 25 prosentpoeng forskjell. Disse velgerne går først og fremst til Senterpartiet og sofaen.
Johan Giertsen
Omtalte meningsmålinger
- Norfakta for Nationen / Klassekampen (5/9-2026)
- Norfakta for Nationen / Klassekampen / Politisk Analyse (5/9-2026)
Flere artikler om Frp
- Europeisering: Frp+R = Ap+H = 37,8 (31. august 2026)
- ABC/Altinget: Frp + Rødt = 40 (6. august 2026)
- Frp 42 pst blant unge menn (20. juli 2026)
- TV2: Listhaug-koalisjonen i mindretall (3. juli 2026)
- Sylvi med all time high (25. juni 2026)
- Storby-gjennombrudd for Listhaug (9. mai 2026)
- Sylvi-gevinst på avgiftskutt (1. mai 2026)
- Frp og Høyre mest opp i mars (1. april 2026)
- Norge europeiseres – Frp+R 35 pst (11. mars 2026)
- Norstat: Ine henter Sylvi-velgere (25. februar 2026)