Definerende: Overgangene H - Frp

Publisert 7. september 2025. Sist endret 8. september 2025.

1) Vi legger med dette frem valgkampens siste snittmatrise, med snittet av bakgrunnstallene i åtte landsmålinger i første uke av september.

2) Tusen takk til redaktører, kommentatorer og journalister for stor generøsitet med å gi oss innsyn i bakgrunnsmaterialet; og, ikke minst, for et stort antall hyggelige og givende samtaler med pressens kvinner og menn. Vi har i pollofpolls den største respekt for redaktørstyrte mediers plass i folkestyret.

3) Tusen takk også til Gabriel Steinsbekk, som skal krediteres beregninger, tabeller og tekst i pkt 7 flg.

4) Våre lesere vil ha sett at én velgerstrøm har dominert både snittmatrisene og et stort antall merknader på dette nettstedet fra i fjor høst til vi nå er nær 24 timer til valglokalene stenger: Overgangene fra Høyre til Fremskrittspartiet.

5) Disse overgangene har definert kampanjen (og vil definere valget?), ikke bare oppslutningen til Fremskrittspartiet og Høyre, men også Arbeiderpartiets strategi i valgkampen har i stor grad vært definert ut fra konsekvensene av denne velgerstrømmen. Venstres kamp mot sperregrensen kan ikke sees isolert fra virkningene av velgerlekkasjen fra Høyre til Fremskrittspartiet.

6) Overgangene fra Høyre til Fremskrittspartiet har vært stabil på et sekssifret nivå fra senhøsten 2024 til valglokalene åpner. Valgresultatet vil gi en pekepinn på om Høyre i innspurten har lyktes å begrense velgerstrømmen til Frp. Denne lekkasjen, og effektene av den, vil trolig stå sentralt i ettervalgsanalysen i Høyre.

7) Avstanden mellom blokkene har sunket fra 8,3 pp i rødgrønn favør i forrige uke til 7,9 pp denne uken. Det ser vi igjen i at nettoovergangene mellom blokkene har økt i borgerlig favør fra 68.000 til 87.000.

8) Den rødgrønne ledelsen fra 2021-valget var ca. 15 prosentpoeng. En nettoovergang på ca. 90.000 velgere i borgerlig favør tilsvarer en «sving» mellom blokkene på seks prosentpoeng (90.000 velgere = tre prosentpoeng oppslutning, men «svingen» gjør at endringen i avstand dobles til seks pp).

9) Dersom velgere som ikke stemte i 2021 holdes utenfor beregningen, øker den rødgrønne ledelsen til 8,8 pp (borgerlig side synker med -0,9 pp). 15 prosentpoeng rødgrønn ledelse fra 2021 minus en «sving» på 6 prosentpoeng i nettoovergangen mellom blokkene gir en rødgrønn ledelse på ca. 9 prosentpoeng ved valgkampens avslutning.

10) Av denne nettoovergangen står Fremskrittspartiets henting av velgere fra Senterpartiet for 60 pst. Legger vi til Fremskrittspartiets henting fra Arbeiderpartiet, er det Listhaug som står for 90 pst av overgangene mellom blokkene i denne valgkampen.

11) Styrkeforholdet mellom Høyre og Fremskrittspartiet har vært den definerende faktor i denne valgkampen. På denne siste samlematrisen øker Solbergs tap til Listhaug fra 115.000 til 132.000 (= over fire prosentpoeng pluss for Frp og et tilsvarende minus for H).

12) Sammenlignet med forrige uke, er «valgdeltakelsen» på samlematrisen opp 11 prosentpoeng til 83 pst. Dette er selvfølgelig ikke et mål på hvordan den faktiske valgdeltakelsen blir, men viser at andelen usikre velgere har sunket betydelig denne uken.

13) Andelen gjerdesittere har sunket fra 17 pst forrige uke til 10 pst denne uken. Samtidig har bruttoovergangene mellom partiene økt fra 27 pst til 32 pst, og den gjennomsnittlige lojaliteten til partiene har økt fra 57 pst til 59 pst. Det vil si at i den siste valgkampuken har tidligere usikre velgere i noe større grad gått til et annet parti, i stedet for å vende «hjem» til sitt tidligere parti.

14) Blant velgere som ikke stemte i 2021 har andelen som svarer at de heller ikke vil stemme i dette valget, stupt fra 65 pst til 43 pst. Det vil si at 57 pst av velgere som ikke stemte i 2021 oppgir et partivalg på denne samlematrisen.

15) Høyre har størst nedgang fra forrige uke med -1,3 pp. Solbergs lojalitet er stabil på 50 pst. Nettotapet til Frp øker med 17.000. Nettotapet til Venstre øker med 11.000. Høyres henting av tidligere hjemmesittere er uendret, samtidig som veldig mange i denne gruppen nå oppgir at de vil stemme. Det vil si at Høyres andel av de aktiviserte hjemmesitterne går klart ned denne uken fra 15 pst til 10 pst.

16) Arbeiderpartiet har nest størst nedgang med -1,1 pp. Støres lojalitet øker faktisk med fire prosentpoeng, men oppslutningen synker fordi hentingen fra andre partier samlet sett synker med 20.000.

17) MDG går mest fram fra forrige uke med +1,0 pp. Hermstad øker lojaliteten med fem prosentpoeng, og vinner klart flere velgere netto fra SV (+25.000). SVs bruttotap til MDG øker, men det er nedgangen i MDGs bruttotap den andre veien som påvirker utvekslingen mest. MDG dobler også nettohentingen fra Venstre.

18) Fremskrittspartiet har nest størst framgang med +0,8 pp, og også den største økningen i lojalitet på +9 pp. I tillegg til å vinne flere velgere fra Høyre som nevnt, vinner Frp også 19.000 flere velgere fra Sp.

19) Partienes «reserver» (tidligere velgere som nå sitter på gjerdet), er begrenset når vi går inn i valgkampens siste timer (status i forrige uke i parentes):

a. Ap: 78 000 (133 000)

b. Sp: 57 000 (83 000)

c. SV: 15 000 (31 000)

d. MDG: 8 000 (12 000)

e. R: 6 000 (15 000)

f. Rødgrønne: 163 000 (274 000)

g. H: 61 000 (108 000)

h. Frp: 15 000 (52 000)

i. KrF: 8 000 (10 000)

j. V: 15 000 (34 000)

k. Borgerlige: 98 000 (204 000)

Snitt av åtte målinger i september/uke 36 der PoP kjenner bakgrunnstallene

Lojalitet mot stv 2021

Overganger mellom partiene, prosent

Netto overganger mellom partiene, hele tusen

Netto overganger borgerlige vs rødgrønne

Arbeiderpartiets netto henting av borgerlige 2021-velgere

Snitt målinger der PoP kjenner bakgrunnstall. Minus = brgl i pluss

Senterpartiets netto henting av Arbeiderpartiets 2021-velgere

Snitt målinger der PoP kjenner bakgrunnstall

Frps netto henting av Høyres 2021-velgere

Snitt målinger der PoP kjenner bakgrunnstall

Johan Giertsen