VG – Stortinget vs kommunene
Publisert 19. april 2023. Sist endret 19. april 2023.
Nasjonalt stortings- og kommunevalg – Respons for VG – publisert 19. april 2023.
Tusen takk til VG, ved Andreas Nielsen, for hyggelig kontakt om målinger.
Vi viser til:
VGs reportasje.
VGs kommentar.
Dette er første måling i år der pollofpolls kjenner bakgrunnstallene i en undersøkelse der de samme respondentene er spurt om både stortings- og kommunevalg, og der begge målingene er vektet mot samme valg, i dette tilfellet 2021. Det gir et solid grunnlag for å sammenligne målingene. Norstat for NRK/Aftp og Dgbl/VL vekter stortingsmålingen mot 2021 og kommunemålingen mot 2019.
1) Stortingsmålingen (kommunemålingen):
a. R 5,2 (4,9)
b. SV 8,0 (6,4)
c. MDG 4,2 (5,7)
d. Ap 18,6 (23,1)
e. Sp 5,6 (6,7)
f. V 4,6 (4,2)
g. KrF 3,9 (3,2)
h. H 31,8 (29,5)
i. Frp 12,8 (10,7)
j. INP 2,5 (2,1)
2) Blokkstillingen kommunevalget iht Respons for VG (K-2019):
a. Frp+H+KrF+V: 47,6 (36,2)
b. Ap+Sp+SV+MDG+R: 46,8 (55,9)
3) Blokkstillingen kommunevalget iht Jon Aabyes beregning basert på lokale målinger:
a. Frp+H+KrF+V: 47,9
b. Ap+Sp+SV+MDG+R: 45,0
4) Tusen takk til Gabriel Steinsbekk som skal krediteres tekst og beregninger i pkt 5–20. Merk at ca. 30.000 velgere svarer til ca ett prosentpoeng i oppslutning.
5) Lojalitet stortingsmålingen (kommunemålingen), begge mot 2021:
a. Ap: 53 (56)
b. H: 83 (74)
c. Frp: 69 (55)
d. Sp: 32 (33)
e. SV: 69 (56)
f. KrF: 64 (58)
g. V: 56 (39)
h. MDG: 66 (57)
i. R: 64 (49)
6) Vi ser klare utslag for nesten samtlige partier på at lojaliteten som normalt er lavere i kommune- enn stortingsvalg, men regjeringspartiene skiller seg ut med samme eller noen få prosentpoeng høyere lojalitet i kommunevalg.
7) For Arbeiderpartiet er dette spesielt interessant fordi oppslutningen er hele 4,5 prosentpoeng høyere i kommunevalg. Ap taper klart færre velgere til Høyre netto i kommunevalg (-74.000 mot -112.000). Ikke bare er Aps bruttotap noe lavere, men hentingen inn fra Høyre er over tre ganger så stor.
8) I tillegg har Støre mye høyere henting av velgere fra regjeringspartner Vedum i kommunevalg (+46.000 mot +7.000). Ap henter faktisk også velgere netto fra Rødt på spørsmål om kommunevalg, noe vi ellers sjelden ser.
9) Senterpartiet taper altså langt flere velgere til Ap, og dermed også til hele rødgrønn side, i kommunevalg med -74.000, mot -32.000 i stortingsvalg. Samtidig er lekkasjen til borgerlig side klart mindre: Tapet til H+Frp er -89.000 i stortingsvalg og -37.000 i kommunevalg.
10) Dette er den typen sving som kan bli avgjørende for hvem som ender opp med ordførerkjedene i mange kommuner og fylkeskommuner etter 11. september. Går mesteparten av Sp-velgerne som er i bevegelse til Ap i stedet for H+Frp, blir det lettere å se for seg at mange Ap-ordførere kan beholde sine posisjoner.
11) Erna Solbergs parti er mer attraktiv for regjeringspartienes velgere i stortings- enn kommunevalg. Nettohentingen fra Ap+Sp er 176.000 i stortingsvalg sammenlignet med 90.000 i kommunevalg.
12) Denne forskjellen baserer seg også på at Høyre lekker flere velgere til de to regjeringspartiene på spørsmål om kommunevalg.
13) Den ni prosentpoeng lavere lojaliteten for Solberg i kommunevalg betyr ikke at flere av disse har satt seg på gjerdet. De har i stedet oppgitt at de vil stemme på andre partier.
14) Frp taper klart mindre til Høyre i stortings- enn kommunevalg (-17.000 mot -45.000). Denne differansen utgjør rundt ett prosentpoeng i oppslutning for Sylvi Listhaug.
15) SV og Rødt har begge klart lavere lojalitet i kommunevalg. For SV handler dette først og fremst om langt flere velgere som har satt seg på gjerdet, samtidig som hentingen fra nettopp R er klart lavere.
16) Rødt har også klart flere usikre velgere på spørsmål om kommunevalg, men henter også flere tidligere hjemmesittere inn. Samtidig er det verdt å merke seg for Rødt at det største tapet på stortingsmålingen går til SV, mens det største tapet på kommunemålingen går til MDG.
17) MDG henter flere velgere fra Ap+SV+R i kommunevalg (+41.000) enn stortingsvalg (+14.000), som i stor grad forklarer partiets høyere oppslutning i lokalvalg. Tapet til Venstre er også klart mindre i kommunevalg.
18) Venstres bruttolekkasje til Høyre er 23 pst av egne 2021-velgere på både stortings- og kommunemålingen. Gjerdet-andelen i stortingsvalg er 14 pst mot 22 pst i kommunevalg.
19) Velgerne til INP stammer først og fremst fra Sp, Frp og Andre-gruppen både i kommune- og stortingsmålingen.
20) Råtall stortingsmålingen (kommunemålingen):
a. Ap: 17,7 (22,6)
b. H: 35,9 (32,9)
c. Frp: 10,7 (9,0)
d. Sp: 5,2 (6,5)
e. SV: 7,8 (6,2)
f. KrF: 3,6 (3,3)
g. V: 5,2 (4,7)
h. MDG: 4,6 (6,0)
i. R: 5,7 (5,2)
j. INP: 2,2 (1,6)
k. Andre: 1,4 (2,2)
21) Brytes kommunemålingen ned på valgets episenter, Oslo, gir det et marginalt borgerlig flertall 30 vs 29 i bystyret.
22) Senterpartiet fikk 6,7 pst i kommunemålingen. Det er partiets svakeste nasjonale måling om kommunevalg så langt i år. Skulle dette svare til valgresultatet, vil Vedums parti tape rundt tusen representanter i kommunestyrene.
Johan Giertsen
Omtalte meningsmålinger
- Respons Analyse for VG (19/4-2023)
- Respons Analyse for VG (19/4-2023)
Flere artikler om metode
- Moss Avis og VG var nær fasiten (24. september 2023)
- Norstat vs Norstat – II (6. september 2023)
- Blir NRK+Aftp tilskuere i innspurten? (5. september 2023)
- TV2 med «rullerende» utvalg (29. august 2023)
- Lokale målinger – nyanser mellom byråene? (29. august 2023)
- Har velgermassen beveget seg i 2023? – II (28. august 2023)
- TV2: demobilisering – ? (25. august 2023)
- Norstat vs Norstat (17. august 2023)
- Norstat vs Respons (15. august 2023)
- Byene – Respons vs Norstat vs InFact (28. juni 2023)