Bør hjemmesitterne vektes ned? – II
Publisert 27. september 2021. Sist endret 27. september 2021.
| O | E | EV | |
| Ap | 28,2 | 4,3 | 1,9 |
| H | 20,0 | 0,9 | -0,4 |
| Frp | 11,2 | 1,4 | -0,4 |
| SV | 7,5 | -1,3 | -0,1 |
| Sp | 12,0 | -1,2 | -1,5 |
| KrF | 3,1 | -0,8 | -0,7 |
| V | 4,1 | 0,3 | -0,5 |
| MDG | 5,5 | -1,7 | 1,6 |
| R | 5,4 | 0,0 | 0,7 |
Stortinget – Sentio for Nettavisen – publisert 24. september 2021.
Tusen takk til journalist Jørgen Berge i Nettavisen for innsyn i bakgrunnstall.
1) Partienes andel av aktiviserte hjemmesittere, dvs. oppslutning blant velgere som ikke stemte i valget, men som opplyste partipreferanse til Sentio:
a. Ap 35
b. Frp 10
c. H 18
d. KrF 2
e. R 4
f. Sp 8
g. SV 6
h. V 2
i. MDG 14 (!)
2) Barometertallene i målingen (i parentes hvis aktiviserte hjemmesittere tas bort):
a. Ap 28,18 (26,79)
b. Frp 11,18 (11,41)
c. H 20,03 (20,42)
d. KrF 3,10 (3,34)
e. R 5,39 (5,68)
f. Sp 11,98 (12,82)
g. SV 7,55 (7,87)
h. V 4,13 (4,43)
i. MDG 5,54 (3,66)
j. Andre 2,93 (3,57)
k. Takk til Terje Sørensen som har beregnet barometeret uten velgere som ikke stemte i stortingsvalget.
3) Tas hjemmesitterne ut av denne målingen – se parentesen i pkt 2 – er vi nær valgresultatet.
4) Vi ser her hvordan hjemmesitterne i stortingsvalget virker inn på målingen – særlig at MDGs barometertall er klart over sperren (5,5). Tas hjemmesitterne bort, er Bastholms parti under sperren slik resultatet ble i valget.
5) Hjemmesitternes betydning for barometertallene til bl.a. MDG er ikke spesiell for denne målingen. Leserne av pollofpolls vil ha sett at vi har kommentert mange målinger ved å ta ut velgere som ikke stemte i forrige valg. Et mønster i det som da skjer, er – blant annet – at MDG ofte justeres ned.
6) Denne målingen fra Sentio for Nettavisen understreker vår oppfordring til byråene – at meningsmålerne ved innledningen til den nye stortingsperioden 2021–2025 må se på vektingen av velgere som ikke stemte i 2021.
7) Denne oppfordringen gjelder særlig velgere med stemmerett som satt hjemme i valget.
8) Etter årsskiftet 2021/2022 vil vi ha ett årskull førstegangsvelgere som ikke hadde stemmerett i 2021, etter årsskiftet 2022/2023 vil det være to årskull mv. Det er ikke gitt at eventuell nedvekting av velgere som ikke stemte i 2021, også skal gjelde for førstegangsvelgerne.
9) Byråer som vil delta i denne debatten skal vi gjerne gi spalteplass.
Johan Giertsen
Flere artikler om metode
- Moss Avis og VG var nær fasiten (24. september 2023)
- Norstat vs Norstat – II (6. september 2023)
- Blir NRK+Aftp tilskuere i innspurten? (5. september 2023)
- TV2 med «rullerende» utvalg (29. august 2023)
- Lokale målinger – nyanser mellom byråene? (29. august 2023)
- Har velgermassen beveget seg i 2023? – II (28. august 2023)
- TV2: demobilisering – ? (25. august 2023)
- Norstat vs Norstat (17. august 2023)
- Norstat vs Respons (15. august 2023)
- Byene – Respons vs Norstat vs InFact (28. juni 2023)