Poll of polls

Valgvake-snarveier: Siste oppdateringer | Stortinget nå | Mandatberegning | Utvikling valgnatten | Beste målinger

En uke igjen – syv hovedspørsmål

Publisert 5. september 2021. Sist endret 5. september 2021.

1) Avstanden mellom blokkene og overgangene mellom dem:

a. De tre landmålingene i uke 35 hvor pollofpolls kjenner bakgrunnstallene viser at overgangene mellom blokkene har gått ned fra 176.000 i rødgrønn favør i juni til 149.000 i valgkampens nest siste uke. Denne nedgangen utgjør i underkant av ett prosentpoeng i oppslutning for de to blokkene. Samtidig ser vi at summen av H+Frp+KrF+V har gått opp fra 38,9 i juni til 40 primo september.

b. Avstanden mellom blokkene har gått ned i tråd med at velgerovergangene har gått ned. Men fremdeles ligger de fire borgerlige partiene i overkant av åtte prosentpoeng bak sin samlede oppslutning fra 2017 (48,8). Både avstanden og overgangene må gå langt mer ned om Erna Solberg skal beholde flertallet hun vant i 2013 og 2017.

2) Hva skjer med overgangene fra Ap+H+Frp til Sp?

a. Vedums massive henting av velgere fra Ap+H+Frp har vært hovedfortellingen på meningsmålingene de siste årene. I juni hentet Senterpartiet 143.000 velgere fra Ap, H og Frp. Dette har sunket til 85.000 i uke 35. Dette fallet utgjør alene ca. to prosentpoeng i oppslutning for Sp. Skal Senterpartiet gjøre et klart bedre valg i 2021 enn i 2017, må disse velgerne holde seg trofast til sitt nye parti.

3) Hvordan blir forholdet mellom Ap og H?

a. Ved valget i 2017 ble Arbeiderpartiet 2,4 prosentpoeng større enn Høyre. Hittil i september er avstanden rundt tre prosentpoeng i favør Ap. En god del av dette forspranget handler om at Støre i valgkampen så langt har vunnet flere 2017-velgere fra Solberg enn det statsministerens parti har vunnet tilbake.

b. Samtidig ser vi at dette antallet kan være synkende, fra 40.000 i Arbeiderpartiets favør i uke 34 til 17.000 i uke 35 (på snittet av landsmålingene der vi kjenner bakgrunnstallene).

4) Hvem står løpet ut?

a. Partiene som hittil i september har gått mest fram sammenlignet med månedssnittet i juni er SV (+2,8), Venstre (+2,0), MDG (+1,0) og KrF (+0,8). Vil disse partiene også bli valgkampvinnere når stemmene er talt opp 14. september? For Venstre, MDGs og KrFs del står det om å passere sperregrensen. SV kan bli valgvinneren inn i en eventuell ny rødgrønn regjering.

b. På den andre siden er Sp (-5,3), H (-1,3) og Ap (-1,2) partiene med størst tilbakegang fra juni til hittil i september. Vil oppsummeringen av 2021-valgkampen bli at dette ble «småpartienes seier» – definert som partier som hadde ensifret oppslutning i 2017?

c. Hvis ja, ser vi likheter med lokalvalget 2019, der MDG og Folkeaksjonen Nei til mer bompenger ble vinnere (sammen med Sp).

5) Hvem klarer sperregrensen?

a. På snittet hittil i september (søndag formiddag 5. september) er både MDG, R, V og KrF over sperregrensen. Det har aldri tidligere skjedd at Norge har hatt ni partier som hver har mer enn fire pst oppslutning på Stortinget.

b. På de fem siste målingene på samme tidspunkt i 2017 hadde disse fire partiene følgende oppslutning (valgresultatet i 2017 i parentes): KrF 4,8 (4,2) – MDG 4,3 (3,2) – V 3,8 (4,4) – R 3,1 (2,4). Venstre var det eneste partiet som gikk frem fra dette tidspunktet i 2017 og til valgdagen. Så får vi se om det gjentar seg.

c. Jo flere partier som passerer sperregrensen, jo høyere stemmeandel kreves for en blokk av partier som ønsker å danne en flertallsregjering.

6) Hvor store blir «Andre»?

a. «Andre» har hittil i september et snitt på 4,2 pst på landsmålingene. Det høyeste resultatet for «Andre» ved stortingsvalg etter årtusenskiftet er 4,1 pst i 2001.

b. Da fikk Kystpartiet 10,9 pst i Nordland og ett direktemandat og 1,7 pst av stemmene nasjonalt.

c. Hittil i 2021 er det kun Alta-listen Pasientfokus som har vært inne med direktemandat på de mange valgkretsmålingene.

d. Størrelsen til «Andre» nasjonalt vil kunne påvirke hvor stor oppslutning for eksempel Ap+Sp+SV trenger samlet for å vinne flertall.

7) Forhåndsstemmene – hva betyr disse?

a. Per 1. september hadde 847.803 velgere forhåndsstemt. Totalen i 2017 var ca. 1.070.000 forhåndsstemmer. I 2017 ble halvparten av alle forhåndsstemmene avgitt i den siste forhåndsstemme-uken.

b. Fortsetter denne trenden, kan over 900.000 forhåndsstemmer bli avgitt i valgkampens siste uke. Skjer det, vil over halvparten av alle stemmene være avgitt før valgdagen 13. september. Et spørsmål er også om det høye antallet forhåndsstemmer kan indikere en høy valgdeltakelse.

c. Så blir spørsmålet hvordan dette slår ut. For det første kan vi få et tilnærmet klart valgresultat tidligere på valgkvelden enn det som var tilfellet før. Ikke bare vil det være avgitt flere forhåndsstemmer enn tidligere, men kommunene har også mulighet til å telle disse allerede søndag 12. september.

d. For det andre kan det kanskje påvirke oppslutningen til partiene som normalt har gjort det det skarpere på valgdagen enn på forhåndsstemmene og omvendt.

e. I 2017 hadde Senterpartiet og MDG den største forskjellen mellom forhånds- og valgtings-stemmer (Sp hhv. 8,8 og 11,2 – MDG hhv. 4,1 og 2,8).

8) Tusen takk til Gabriel Steinsbekk som skal krediteres disse syv punktene.

Johan Giertsen

Del på Facebook