Sprikende tall – «feil»målinger?
Publisert 6. september 2019. Sist endret 6. september 2019.
1) Det er ofte en særlig stor interesse for målingene den siste helgen før et valg. Disse målingene illustrerer også «kampen»mellom byråene om å komme nærmest valgresultatet.
2) Skulle tallene den siste helgen bli sprikende, slik de bl.a. var før stortingsvalget 2017, vil vi kanskje se at noen hevder at målingen "fra medium X må være feil", eller at "begge målingene kan ikke være riktige".
3) I pollofpolls bruker vi aldri karakteristikker som "feil" eller lignende om en måling. Vi forutsetter at enhver måling er "riktig", i den forstand at byråene forutsettes å gjøre en faglig forsvarlig innsats.
4) Selv med slik innsats, vil målinger ofte sprike, og sprik blir ofte et særlig tema den siste helgen. Feilmarginene vil lede til at målinger kan være "riktige" selv med stor forskjell. Feilmarginen kan være nær tre prosentpoeng for partier rundt tyve pst på en måling med 1.000 spurte. Skulle et parti få 17-18 og et annet part 22-23 i målinger opptatt omtrent samtidig, kan derfor begge målinger være "riktige". Fasiten kan f.eks. bli ca 20 for begge, uten at målingene av den grunn var "feil".
Johan Giertsen
Flere artikler om metode
- Moss Avis og VG var nær fasiten (24. september 2023)
- Norstat vs Norstat – II (6. september 2023)
- Blir NRK+Aftp tilskuere i innspurten? (5. september 2023)
- TV2 med «rullerende» utvalg (29. august 2023)
- Lokale målinger – nyanser mellom byråene? (29. august 2023)
- Har velgermassen beveget seg i 2023? – II (28. august 2023)
- TV2: demobilisering – ? (25. august 2023)
- Norstat vs Norstat (17. august 2023)
- Norstat vs Respons (15. august 2023)
- Byene – Respons vs Norstat vs InFact (28. juni 2023)