Poll of polls

Valgresultater: Kommunestyrevalget | Fylkestingsvalget | Siste oppdateringer | Beste målinger

Hjemmesitterne – usikkerhet i målinger

Publisert 23. juli 2019. Sist endret 23. juli 2019.

Velgere som ikke stemte i referansevalget for en partimåling – som i valgkampen i år i hovedsak vil være hjemmesittere i lokalvalget 2015 eller stortingsvalget 2017, avhengig av om 2015 eller 2017 er referansevalg – representerer en særlig usikkerhet for byråene som utfører målingene, og for publikum som studerer barometertallene. Vi retter en hjertelig takk til Steinar Nørstebø og Gabriel Steinsbekk som i denne artikkelen reiser spørsmål knyttet til hjemmesitternes betydning i målinger.

Hvordan påvirker fordelingen av hjemmesittere partienes oppslutning?

De kommende ukene frem til valget kommer partiene og velgerne til å bli bombadert med meningsmålinger. Politikere og media vil bringe til torgs mer eller mindre velfunderte analyser og vurderinger. I et kommune- og fylkestingsvalg vil hvor mange velgere og hvilke velgere som faktisk stemmer, være av stor betydning. I fylkes- og kommunevalg varierer deltakelsen fra bare vel 50% til litt over 60% av mulige velgere. I stortingsvalg er deltakelsen vanligvis klart høyere: 75-80%.

Derfor er kunnskap om hvem som faktisk stemmer og hvem som velger å sitte hjemme svært viktig. Det valgforskningen entydig viser, er at velgere som ikke stemmer ved et valg ofte heller ikke stemmer ved neste valg. Hjemmesittere fortsetter gjerne å være hjemmesittere.

En tommelfingerregel på hvor solid oppslutningen til et parti er på meningsmålingene er hvor mange hjemmesittere som oppgir at de vil stemme på partiet. Å ha større oppslutning blant hjemmesitterne enn blant velgerne generelt er et svakhetstegn, mens det motsatte er en styrke. Vårens fremgang for ulike bompengelister, spesielt på Vestlandet, underbygger denne regelen (se blant annet http://www.pollofpolls.no/?cmd=Kommentarer&do=vis&kommentarid=2580).

Faste lesere av Pollofpolls vil gjenkjenne dette poenget. Det som ikke er like kjent, er effekten fordelingen av hjemmesittere får på oppslutningen til partiene.

La oss bruke fylkestingsvalgmålingen for Nordland fra 2. juli (Sentio for Høyre/Sp/SV) som eksempel:

Barometertall Uten hjemmesittere Differanse
AP 27,2 29,9 2,6
FrP 9 8,5 -0,6
H 21,5 19 -2,5
KrF 1,4 1,6 0,2
R 6 7 1
SP 19,6 19,3 -0,3
SV 8,3 7,8 -0,4
V 2,2 3,3 1,1
PP 0 0 0
Kristne 1,1 0,6 -0,5
MDG 2,6 2,4 -0,2
Andre 1,2 0,7 -0,4

Tabellen viser forskjellen mellom barometertall med og uten hjemmesitterene fra forrige valg. For Arbeiderpartiet og Høyre er utslagene spesielt store, på hele +2,6 og -2,5 prosentpoeng. Hovedforklaringen på dette er at Høyre i målingen henter dobbelt så mange hjemmesittere netto som Ap, og at hjemmesittere utgjør 42% av de som sier de vil stemme Høyre men kun 28% av de som sier de vil stemme Ap.

Valgdeltakelsen i Nordland ved fylkestingsvalget i 2015 var bare 51,8%, altså lavest av samtlige fylker hvis vi tar utgangspunkt i de nye fylkene ved valget i 2019. Nordland hadde med andre ord 97 314 godkjente stemmer i 2015, og hele 90 513 hjemmesittere. Fordelingen av disse hjemmesitterne vil, som en ser over, åpenbart ha stor påvirkning på oppslutningen til partiene.

«Valgdeltakelsen» (altså hvor stor andel av de spurte som oppgir at de vil stemme) i fylkestingsmålingen er på 69%. Hvis vi tar utgangspunkt i stemmetallene for 2015 betyr dette at over 15 000 flere personer oppgir at de vil stemme i dag, enn som gjorde det for fire år siden. Hvis alle disse tenkte velgerne samlet seg om en enkelt liste, ville denne oppnådd en oppslutning på hele 13,6 % i Nordland fylkesting.

Vi vet naturligvis ikke i dag hva valgdeltakelsen i fylkestingsvalget i Nordland vil bli den 9. september. Men det er liten grunn til å tro at den vil øke fra 51,8 til 69%. Altså er det en god del av de velgerne som er «fordelt» til partier på målingen som ikke vil stemme i selve valget. Om dette påvirker oppslutningen til alle partiene likt eller bidrar til å vippe styrkeforholdet mellom dem, kan vi ikke vite før valgresultatet er klart.

Likevel er det stor grunn til å etterspørre opplysninger om hvor mange hjemmesittere som oppgir at de vil stemme, og ikke minst hvordan disse fordeler seg mellom partiene i hver enkelt måling som presenteres før valget. Vår påstand er at uten et kritisk blikk på denne faktoren kan mange hjemmesittersterke kommunepartier få en blåmandag 9. september.

PS. Det er ingen grunn til å anta at utregningen av partienes oppslutning uten hjemmesittere i tabellen ovenfor er mer riktig enn det oppgitte barometertallet.

Steinar Nørstebø og Gabriel Steinsbekk

Del på Facebook

Flere artikler om metode

Vis alle artikler om metode