Poll of polls

Innlegg: Vi forventer mer av NRK og Aftenposten

Publisert 2. februar 2019. Sist endret 2. februar 2019.

Målinger om kommunevalg blir vektet mot kommunevalget 2015 eller stortingsvalget 2017. Fordi ulike vektingsvalg gir ulike barometertall, fremhever forfatterne av dette innlegget – Gabriel Steinsbekk og Steinar Nørstebø – at dette stiller særlige krav til mediene som presenterer målinger. Forfatterne viser spesielt til NRK og Aftenposten, som spør de samme respondentene om stemmegivning ved både stortings- og kommunevalg, og vekter stortingsmålingen mot 2017 og kommunemålingen mot 2015. Forfatterne peker på at dette blir to ulike undersøkelser der barometertallene ikke kan sammenlignes.

Vi forventer mer av NRK og Aftenposten

Politikere, journalister og de menig politisk interesserte vil være kjent med, og av og til benytte, begrepet «vekting» når det kommer til meningsmålinger. «Vekting» i vanlige spørreundersøkelser handler oftest om å bestemme hvor mye hver person som tar telefonen eller svarer via et nettskjema skal telle. Hvis 46 % av de 1000 en har spurt er menn, ganges mennene rett og slett opp slik at de representerer andelen menn i befolkningen. Dette er en ukontroversiell vekting som gjøres av alle som forsøker å si noe om hva en stor gruppe mennesker mener basert på å spørre en liten del av den samme gruppen.

I politiske meningsmålinger er det samtidig avgjørende å spørre om hva respondentene stemte ved sist valg. Det gjøres fordi den demografiske vektingen beskrevet ovenfor ikke på egen hånd gir et «politisk representativt» utvalg. Basert på hva de som svarer sier at de stemte ved sist valg (eller at de ikke stemte sist), vektes disse svarene opp og ned for å gjengi resultatet fra sist valg. Helt enkelt betyr dette at hvis 12 % av de spurte svarer at de stemte Senterpartiet i 2017 vektes disse ned slik at de teller 10,3 % av de spurte (siden dette var Senterpartiets faktiske resultat ved valget i 2017).

Det som er avgjørende for denne typen vekting, som alle som driver med politiske meningsmålinger må gjøre, er hvilket valg en regner ut ifra. Dette har ikke kun med selve vektingen for å få et «politisk representativt» utvalg å gjøre, men har også til dels stor innvirkning på hvilket resultat de ulike partiene oppnår på en gitt måling.

La oss ta et eksempel basert på valgresultatene i Bergen:

Ved stortingsvalget i 2017 fikk Høyre 31,6 %, noe som tilsvarte 51.290 stemmer. Arbeiderpartiet fikk ved det samme valget 24,4 % og 39.603 stemmer. Men ved kommunevalget i 2015 fikk Høyre 22,1 % og 28.933 stemmer, mens Arbeiderpartiet fikk 37,8 % og 49.510 stemmer. Eksemplet kan illustreres ved hjelp av det som kalles partienes lojalitet, altså hvor mange av velgerne fra sist valg som vil stemme likt hvis det var valg i morgen:

La oss si at både Høyre og Arbeiderpartiet på en kommunemåling i Bergen oppnår en lojalitet på 75 %. Med utgangspunkt i stortingsvalget i 2017 gir dette Høyre 38.467 og Arbeiderpartiet 29.702 «lojalitetsstemmer». Er utgangspunktet i stedet kommunevalget i 2015, får Høyre 21.699 og Arbeiderpartiet 37.132 «lojalitetsstemmer». «Svingen» mellom Høyre og Arbeiderpartiet er her på hele 24.000 stemmer, som virkelig vil ha innvirkning på mandatfordelingen i Bergen bystyre.

Eventuelle velgeroverganger mellom Høyre og Arbeiderpartiet vil også slå ut på tilsvarende måte. Hvis 3 % av Høyres 2017-velgere i dag vil stemme Arbeiderpartiet, utgjør dette 1.538 velgere, men hvis det er 3 % av 2015-velgerne som vil gjøre det samme utgjør det 867 velgere. Dette kan ha avgjørende betydning på om en måling oppfattes som god eller dårlig for et parti, uavhengig av hva de spurte velgerne i undersøkelsen faktisk svarte.

Dette er også tilfellet på nasjonale målinger. Selv om forskjellen mellom valgresultatene i 2015 og 2017 for hele landet ikke var like store som for Høyre og Arbeiderpartiet i Bergen, var forskjellene mellom 2015 og 2017 betydelig større enn mellom 2011 og 2013.

Alle nasjonale stortingsmålinger som er publisert siden valget i 2017 har naturlig nok vært vektet mot 2017-valget. Men for kommunemålingene stiller det seg annerledes. Vi er kjent med mange målinger i ulike kommuner, store og små, hvor både kommuneresultatet i 2015 og stortingsresultatet i 2017 er brukt som såkalt referansevalg. Og så er det en rekke kommunemålinger der vi rett og slett ikke vet hvilket valg en har tatt utgangspunkt i.

Men å vite dette er avgjørende for å vurdere om endringer mellom målinger faktisk representerer reelle velgerbevegelser eller ikke. Norstat gjennomførte en nasjonal stortings- og kommunemåling for NRK og Aftenposten i begynnelsen av januar i år. Det skal også komme jevnlige kommunebarometer fra den kanten frem mot valget i høst. Siden stortings- og kommunemålingen ble tatt opp på samme tid, og publisert av de samme mediene, ble de naturlig nok skrevet om og kommentert i sammenheng.

Det som ikke ble oppgitt i verken Aftenpostens eller NRKs dekning var hvilket referansevalg Norstat hadde brukt for de to målingene. For blant annet Frp er forskjellen mellom de to valgene betydelig, med en oppslutning på 12,2 % i stortingsmålingen og 8,1 % i kommunemålingen. Det er dermed lett å tenke at Frp ligger langt bedre an for et stortingsvalg enn de gjør foran det kommende kommunevalget. Men hvis Norstat brukte 2015 som referansevalg for kommunemålingen er ikke forskjellen så overraskende. Frp fikk nemlig 9,5 % nasjonalt ved valget i 2015, mot 15,2 % ved valget i 2017. Problemet er at dette vet ikke leseren.

Det er ikke mulig å sammenligne stortingsmålinger vektet mot 2017 og kommunemålinger vektet mot 2015. Det vil være misvisende. At NRK og Aftenposten kjenner til disse problemstillingene, må en kunne forvente.

Vi argumenterer ikke for at å bruke det ene referansevalget er bedre enn det andre. Det har vi ikke noe grunnlag for å mene noe om. Men den generelle debatten og forståelsen om meningsmålinger i norsk politikk vil bli bedre av langt større åpenhet på dette punktet. Mediene forvalter et stort ansvar i hvordan meningsmålinger presenteres, og da er vektingen ett av de sentrale punktene for å tolke hva tallene faktisk betyr. I tillegg til hvilket valg målingen er vektet mot bør mediene også i større grad vise frem hvordan de spurte i undersøkelsene svarte at de stemte sist. Hvis en nasjonal kommunemåling kun finner 24 % Arbeiderparti-velgere når Ap faktisk fikk 33 % ved kommunevalget i 2015, er det god grunn til å opplyse om dette. Det enkleste og beste for både medier og lesere ville være om råtall og tabeller for alle målinger ble gjort åpent tilgjengelig.

Vi forventer derfor at NRK og Aftenposten går foran som et godt eksempel, og opplyser leserne sine om hvordan tallene de formidler best kan forstås.

Gabriel Steinsbekk og Steinar Nørstebø

Del på Facebook

Flere artikler om metode

Vis alle artikler om metode