Første delingstall – 1,4 eller 1,2?

Publisert 2. desember 2018. Sist endret 2. desember 2018.

Kjernen i valgordningen er antall valgdistrikter og fordelingen av mandater i valgdistriktene. Dette blir f.t. regulert i Grunnloven §§ 57 og 59.

1) I Grunnloven § 57 andre avsnitt heter det at "Riket inndeles i 19 valgdistrikter".

2) Grunnloven § 59 andre avsnitt om fordelingen av distriktsmandatene lyder slik: "De sammenlagte stemmetall for hvert parti innenfor de enkelte valgdistrikter blir å dele med 1,4; 3; 5; 7 og således videre inntil stemmetallet er delt så mange ganger som det antall mandater vedkommende parti kan forventes å få. Det parti som etter det foranstående får den største kvotient, tildeles det første mandat, mens det neste mandat tilfaller det parti som har den nest største kvotient, og således videre inntil alle mandater er fordelt." Første delingstall er etter denne bestemmelsen 1,4.

3) Valglovutvalget er i arbeid, og blant spørsmålene er antall valgdistrikter og om første delingstall fortsatt bør være 1,4 – eller om dette bør senkes til 1,2.

4) Gabriel Steinsbekk i Bergen SV har utarbeidet tabellene der han har forutsatt hhv. 19 valgdistrikter som nå og delingstall 1,4 eller 1,2 – og en eventuell endring til 11 valgdistrikter med delingstall 1,4 eller 1,2. Fordelingen av mandater med 19 fylker i tabellene bygger på fylkenes sannsynlige antall mandater i valget i 2021. Vi retter en hjertelig takk til Gabriel.

5) Vi ser at i f.eks. Oslo vil 3,4 pst være minimum for å vinne distriktsmandat med stemmetall som i fjor, 19 distrikter, første delingstall 1,4 og antall mandater som i 2021 (trolig 19 distriktsmnd i Oslo i 2021 mot 18 nå). Senkes første delingstall til 1,2, senkes minimum for å vinne mandat til 2,9 pst.

6) Skulle det bli flertall for å endre Grunnloven til 11 valgdistrikter, vil Viken bli det største distriktet. Med første delingstall 1,4 vil minimum for å vinne mandat i Viken bli 1,9 pst. Minimum faller til 1,8 pst i Viken med første delingstall 1,2.

7) Et spørsmål som da kan oppstå er om valgordningen både bør ha en nasjonal og fylkesvis sperregrense, i motsetning til nå der vi bare har en nasjonal. Det skal vi komme tilbake til.

8) Stortingsvalget 2021 vil bli gjennomført etter den gjeldende valgordningen med bl.a. 19 distrikter og første delingstall 1,4. En eventuell ny valgordning vil først bli gjennomført fra og med valget 2025.

9) Undertegnede er medlem av Valglovutvalget. Det vi skriver på dette nettstedet om mulige nye valgordninger, impliserer ikke et standpunkt til hvilken løsning som bør foretrekkes.

Første delingstall 1,4 – 19 fylker – 19 utjvn.mnd

Første delingstall 1,2 – 19 fylker – 19 utjvn.mnd

Første delingstall 1,4 – 11 fylker – 11 utjvn.mnd

Første delingstall 1,2 – 11 fylker – 11 utjvn.mnd

Johan Giertsen

Flere artikler om valgsystem

• Gran til Ahus – Nordland taper mandat (28. september 2025)
• En million har stemt (29. august 2025)
• 1/3 av stemmene avgis før september (16. juli 2025)
• Frp vil ta bort arealfaktoren (26. mars 2025)
• Stortingsmandatene 2029, 2037, 2049 (5. juni 2024)
• 2025: Akershus +1 – Finnmark -1 (29. mai 2024)
• Akershus +1 – Finnmark -1 (21. februar 2024)
• Forhåndsstemme-rekord i lokalvalget? (11. august 2023)
• Ingen prognoser fra valgmyndighetene (12. april 2023)
• TV2: Rødt øker mest i nye lister (1. april 2023)

Vis alle artikler om valgsystem