0;136;0c pollofpolls.no - Sentio: Økende vekt på råtall

Poll of polls

Sentio: Økende vekt på råtall

Publisert 6. juni 2017. Sist endret 6. juni 2017.

Vi skrev 26. mai i år at en av årsakene til forskjellene mellom Sentios måling for Dagens Næringsliv og Ipsos MMIs måling for Dagbladet (begge publisert 26. mai) skyldtes ulike metoder. Vi skrev da at vi vil komme tilbake til dette.

1) Seniorrådgiver Østgaard i Sentio har på vårt spørsmål redegjort slik for særtrekk ved byråets metode (henvisningene er til landsmålingen for DN i mai):

”Vi vekter mot forrige stortingsvalg. Men jo nærmere et nytt valg vi kommer, jo mer irrelevant blir de gamle valgresultatene og frekvensen/rå-tallene blir viktigere og viktigere. På valgdagen er det som kjent råtall/antall velgere som gjelder.

Så, når avviket mellom frekvensen og det endelige barometer er klart og det er for stort. Ja da korrigerer jeg tallene. I denne runden (som i flere av de siste månedene) korrigerer jeg Senterpartiet opp og FrP ned.

Sp fikk på barometeret 15,3% og Frp fikk 11%. På rå-tallene er SP nesten dobbelt så stor som FrP. I denne runden traff vi 60 Frp-velgere og 116 SP-velgere.

Hvis vi kun skal benytte vekting fra 2013-resultat får vi helt gale resultat når vi sammenligner med rå-tallene.

Denne justeringen som jeg driver med blir viktigere og viktigere jo nærmere valget vi kommer.

Vi har truffet godt på mange valg.”

2) Slik vi har forstått dette, utarbeider Sentio (i) et vanlig barometer, (ii) ser om barometertallene har uforholdsmessig store avvik fra råtallene, og hvis det er slik uforholdsmessighet, vil Sentio (iii) justere barometertallene i retning av råtallene. Disse tre punktene er forelagt seniorrådgiver Østgaard, som har svart at denne oppsummeringen er ”helt korrekt”.

3) Denne justeringen i retning av råtallene fremgår (noe indirekte) av Sentios matriser.

4) TV2s valgekspert Terje Sørensen har på vår anmodning regnet hva Sentios landsmåling (for DN) i mai og fylkesmålingen i Hedmark (for Hamar Arb.bl.) i mai trolig ville vist uten justering i retning av råtallene:

(i) Landsmålingen (i parentes uten justering): Ap 30,9 (30,9) – H 23,9 (24,3) – Frp 11,0 (12,6) – SV 4,3 (4,3) – Sp 15,3 (13,8) – KrF 3,8 (3,8) – V 3,2 (3,2) – MDG 3,1 (3,1) – R 2,8 (2,8).

(ii) Hedmark (i parentes uten justering): Ap 36,4 (41,1) – H 12,7 (13,1) – Frp 8,3 (10,8) – SV 3,4 (3,7) – Sp 29,6 (23,9) – KrF 2,6 (2,6) – V 1,6 (1,7).

5) Målingen i Akershus i mai fra Respons (for Høyre) er også illustrerende.

(i) Senterpartiet fikk 2,5 pst i Akershus i 2013. Da Respons i mai 2017 spurte respondentene om stemmegivning i 2013, svarte 5,1 pst at de stemte Sp – mer enn det dobbelte av partiets andel i valget for snart fire år siden.

(ii) For partier i fremgang er det ikke uvanlig at byråene finner en høyere andel velgere i referansevalget enn hva man ”burde” funnet iht dette valget.

(iii) Fordi Sp hadde en høy andel som nevnt, ble råtallet høyt – 7,5 pst. Respons vektet dette ned til barometertall 5,5 – bl.a. fordi Sp hadde en ”altfor” høy andel da respondentene opplyste stemmegivning 2013.

(iv) Sentio ville i et slikt tilfelle trolig publisert et høyere barometertall enn 5,5 pst – jfr byråets rdegjørelse.

6) Vi tillater oss å stille tre spørsmål i lys av Sentios redegjørelse:

(i) Et spørsmål er om det kan bli vanskelig å sammenligne målinger hvis målinger beror på ulike grunnlag fra gang til gang, fordi råtallene varierer.

(ii) Et annet spørsmål er størrelsen på justeringen. Skal byrået legge seg nær råtallet, eller nær barometertallet uten justering? Det vil bero på et skjønn som (trolig) kan variere.

(iii) For det tredje kan et høyt eller lavt råtall for et parti antyde en utvalgsskjevhet. Da oppstår spørsmålet om justeringer i retning av råtallene kan føre til at mulige utvalgsskjevheter også blir reflektert i barometertallene som publiseres.

7) Etter Brexit og Trump har mange spurt om vi kan «stole på» målinger. Et mer treffende spørsmål er om undersøkelsene er etterprøvbare, dvs om byråene viser åpenhet om metodespørsmål, råtall mv. Sentios åpenhet er forbilledlig, både mht matrisene og at vi fikk utfyllende svar på våre spørsmål.

8) Vi trenger mer åpenhet og mer debatt om metodespørsmål ved partimålinger. Sentio har ved sin redegjørelse gitt et viktig bidrag til denne debatten.

Johan Giertsen

Del på Facebook

Flere artikler om metode

Vis alle artikler om metode