0;136;0c pollofpolls.no - Spørsmål om ulike valg - særlige feilkilder?

Poll of polls

Spørsmål om ulike valg - særlige feilkilder?

Publisert 21. november 2010. Sist endret 21. november 2010.

Ettersom det nærmer seg lokalvalg, vil vi oftere se målinger hvor de samme respondentene stilles spørsmål om partipreferanse ved ulike valg i samme måling. Typisk spørres det om preferanse ved både stortingsvalg og kommunevalg.

Et mulig problem blir da om resultatet på spørsmål nr. 2 kan bli påvirket av spørsmål nr. 1. Hvis byrået f.eks. spør først om stortingsvalg, og deretter kommunevalg, oppstår spørsmålet om velgernes preferanse ville vært annerledes om de kun var spurt om kommunevalg.

Det er velkjent at ett spørsmål i en undersøkelse kan påvirke resultatene for etterfølgende spørsmål, og at dette kan gi til dels store utslag. I boken The Nature and Origins of Mass Opinion (Cambridge University Press, 1992, ISBN 978-0-521-40786-1) skriver John R. Zaller om et amerikansk eksperiment på 70-tallet (s 32):

In a split-half sample, 37 percent of respondents were willing to allow Communist reporters in the United States. Yet when, in the other half-sample, respondents were first asked whether U.S. reporters should be allowed in Russia (which most favored), the percentage agreeing to allow Russian reporters into the United States nearly doubled to 73 percent.

Svaret på ett spørsmål kan altså direkte lede respondentene til å svare annerledes på det neste spørsmålet. Men påvirkning kan skje selv om den er langt mindre åpenbar. I et annet eksperiment Zaller beskriver (s 78), lar man en prest passere gjennom venterommet før et spørreskjema blir utdelt til en gruppe katolske respondenter. Denne gruppen svarte mer i tråd med kirkens synspunkter, sammenlignet med kontrollgruppen. Tilsvarende kan man tenke seg at et spørsmål om respondentene mener tilliten til politikerne er svekket etter den mye omtalte saken om ulovlig partistøtte, kan påvirke respondentene til i mindre grad å svare at de ville stemt Sp hvis det var valg i morgen.

Hvordan er det tenkelig at velgerne lar seg påvirke av å bli spurt om både stortingsvalg og kommunevalg? Det kan tenkes at velgere som er usikre på sitt valg mellom to partier, fordeler sine to stemmer når muligheten for dette byr seg. Det kan også tenkes at respondenter lar sine holdninger i det ene valget ”smitte over” på holdningene i det andre valget – det vil si at man ønsker å være konsistente og lar svaret på første spørsmål legge føringer for svaret på det andre. En tredje mulighet kan være at de to spørsmålene forsterker respondentenes bevissthet om at det faktisk er to ulike valg, med ulike lister, kandidater og stridsspørsmål, særlig når det er lenge til neste valg og bevisstheten om dette kanskje ikke var høy i utgangspunktet.

Denne mulige ekstra feilkilden ved enkelte målinger skulle en tro ville være størst for partier som tradisjonelt har klare avvik mellom stortingsvalg og kommunevalg. I 2007 var dette typisk Høyre (størst ved kommunevalg) og Fremskrittspartiet (størst ved stortingsvalg). Så langt i 2010 gjelder det samme særlig for Fremskrittspartiet.

Synovate tok i 2007 opp en undersøkelse for Høyres Hovedorganisasjon, hvor halvparten av respondentene ble spurt om stortingsvalg først, og den andre halvparten om kommunevalg først. Begge grupper ble informert om at de ville bli spurt om begge valg. Hvis respondentene ikke hadde blitt informert om dette, noe som kan tenkes å være tilfelle ved dagens målinger hvor det spørres om begge valg, kan utslagene bli helt annerledes enn de beskrevet under. Resultatene av undersøkelsen i 2007 var:

Spørsmål om kommunevalg

K-valg først S-valg først
Ap 35 % 31 %
H 18 % 21 %
Frp 18 % 19 %
SV 8 % 8 %
Sp 8 % 8 %
KrF 4 % 7 %
V 4 % 3 %
Rødt 1 % 0 %
Andre 1 % 4 %

Spørsmål om stortingsvalg

K-valg først S-valg først
Ap 35 % 32 %
H 16 % 17 %
Frp 23 % 24 %
SV 8 % 9 %
Sp 7 % 4 %
KrF 4 % 8 %
V 5 % 3 %
Rødt 1 % 1 %
Andre 0 % 1 %

Avvikene synes ikke å være dramatiske, med tanke på vanlige feilmarginene i denne typen undersøkelser (hhv 441 og 476 spurte i de to gruppene). Men med tanke på hvordan mediene ofte slår opp endringer på tre-fire prosentpoeng, kan avvik som stammer fra metodevalg tenkes å bli fremstilt som betydelige velgervandringer uten reelt sett å være det.

Avvikene over synes å være størst for Høyre, Ap og KrF – og dels Andre. Aps oppslutning falt både ved kommune- og stortingsspørsmål, da stortingsspørsmål ble stilt først. Høyres oppslutning økte noe på kommunespørsmålet, når det ble stilt først. KrFs oppslutning var klart høyest på begge spørsmål når stortingsvalgspørsmålet ble stilt først. ”Andre” gjorde det klart best på kommunespørsmålet når stortingsspørsmålet ble stilt først. For de øvrige, herunder Frp, var det mindre forskjeller.

Ideelt sett bør ikke respondentene spørres om ulike valg i samme undersøkelse. Dette er imidlertid et kostnadsspørsmål for mediene. Hvis de samme respondentene er spurt om preferanse ved ulike valg, bør denne mulige feilkilden lede til at publikum får vite om 1) flere slike spørsmål er stilt, og 2) i hvilken rekkefølge. Det er trolig heller ikke i dag likegyldig om kommunevalgspørsmålet stilles først eller sist.

Agderposten/InFact publiserte i november både en kommunevalgmåling for Aust-Agder og en stortingsmåling for samme fylke. Hvis de samme velgerne er stilt spørsmål om begge valg, burde leserne av Agderposten ideelt sett fått vite om dette, og i hvilken rekkefølge spørsmålene ble stilt.

I de nasjonale kommunevalgmålingene fra TV2/TNS Gallup er så langt i år (publisert januar og juli) visstnok de samme velgerne spurt om preferanse ved begge valg. For fremtiden vil det ideelle være om TV2 opplyser om de samme respondentene har fått spørsmål om begge valg, og hvis ja i hvilken rekkefølge. Det samme gjelder andre medier som publiserer målinger hvor de samme velgerne er stilt spørsmål om ulike valg.

Johan Giertsen og Lars Øy

Del på Facebook