Endringer i stortingsmandatene
Publisert 2. desember 2011. Sist endret 2. desember 2011.
Valgloven sier at mandatene til Stortinget skal fordeles på valgdistriktene (fylkene) på nytt hvert åttende år. Beregningen foretas av Kommunal- og regionaldepartementet og meddeles Stortinget. Departementet opplyser at beregningen vil bli foretatt våren 2012.
Beregningen tar utgangspunkt i fylkets areal målt i kvadratkilometer multiplisert med 1,8 (arealfaktoren), pluss fylkets innbyggertall. Valgloven sier at innbyggertallet ved nest siste årsskifte før valget skal benyttes.
Professor Bernt Aardal har tidligere foretatt en beregning basert på SSBs befolkningsfremskrivninger. Aardals beregninger viste at det ligger an til følgende endringer i mandatene mellom fylkene:
| Oslo | +2 |
| Akershus | +1 |
| Hordaland | +1 |
| Rogaland | +1 |
| Hedmark | -1 |
| Nordland | -1 |
| Nord-Trøndelag | -1 |
| Sogn og Fjordane | -1 |
| Troms | -1 |
Beregninger pollofpolls.no har foretatt basert på folketallet per 1. oktober 2011 - ett kvartal før den offisielle beregningen - bekrefter professor Aardals beregninger.
pollofpolls.nos mandatberegning for stortingsvalg viser mandater fordelt på partiene både med dagens mandatfordeling og med professor Aardals fordeling. Hvem som tjener og taper på ny mandatfordeling avhenger av ulike forhold.
Nytt areal?
Valgloven sier intet mer enn at valgdistriktets areal i kvadratkilometer skal inngå i beregningen. Basert på det areal som Kommunal- og regionaldepartementet benyttet ved mandatfordelingen før valget i 2005, synes det klart at det er arealet som kalles "Fastland og øyer" som benyttes. Dette inkluderer innsjøer, men ikke havflate.
Dette arealet er nå faktisk i endring. Statens Kartverk publiserte nylig opplysninger om at norskekysten er blitt 18 000 km lengre og at vi har fått over tre ganger så mange øyer. Bakgrunnen er mer detaljerte kart. Dermed vil ventelig også fylkenes areal justeres tilsvarende. Fylker med lang kyst og mange småøyer vil ventelig "vokse" mest.
Arealendringene vil antagelig bety langt mindre enn befolkningsendringene, om en sammenligner med valget i 2005. Men dersom mandatfordelingen mellom fylkene blir svært jevn, vil et nytt areal i teorien kunne bli utslagsgivende.
Statens Kartverk opplyser til pollofpolls.no at de nye arealene vil fremkomme i arealstatistikk som utgis innen 1. juli 2012. Kommunal- og regionaldepartementet skal som nevnt over fastsette mandatfordelingen i løpet av våren. Formodentlig har man sett for seg at fylkenes areal er en konstant størrelse, derfor gir valgloven ingen veiledning om det er den ene eller den andre arealberegning som skal benyttes. Nye arealberegninger kan i prinsippet bli utslagsgivende, samtidig som det kan synes å være uklarhet om hvilket areal som skal benyttes.
Det faktum at nye arealberegninger tross liten sannsynlighet kan bli avgjørende for fordelingen av distriktsmandater, samtidig som det ikke synes avklart hvilket areal som skal legges til grunn, reiser spørsmålet om det er hensiktsmessig at fordelingen fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet. Gitt muligheten for skjønn knyttet til arealet, er et alternativ at fordelingen av stortingsmandater eventuelt legges til et organ tilknyttet Stortinget.
Lars Øy / Johan Giertsen
Flere artikler om valgsystem
- Akershus +1 – Finnmark -1 (21. februar 2024)
- Forhåndsstemme-rekord i lokalvalget? (11. august 2023)
- Ingen prognoser fra valgmyndighetene (12. april 2023)
- TV2: Rødt øker mest i nye lister (1. april 2023)
- Stortinget år 2049 (9. august 2022)
- Finnmark+N-Tr.lag 4 mnd i 2025? (12. juni 2022)
- 11 – 15 – 19 valgkretser (3. juni 2022)
- Nye kommuner til Ahus? – mandatene (9. februar 2022)
- Stortingsvalget er i gang (1. juli 2021)
- Korrigert valgresultat 2017 (14. mai 2021)