Hvem vinner på justering av distriktsmandatene?
Publisert 22. august 2010. Sist endret 22. august 2010.
Forut for stortingsvalget i 2013 skal fordelingen av distriktsmandater mellom fylkene endres. Professor Bernt Aardal har på sin hjemmeside lagt ut en beregning av hvordan mandatene ser ut til å flytte på seg, basert på befolkningsfremskrivninger. I forhold til dagens fordeling av mandatene ligger det an til følgende endringer (sett bort fra en eventuell sammenslåing av Agder-fylkene):
| Akershus | +1 |
| Hedmark | -1 |
| Hordaland | +1 |
| Nordland | -1 |
| Nord-Trøndelag | -1 |
| Oslo | +2 |
| Rogaland | +1 |
| Sogn og Fjordane | -1 |
| Troms | -1 |
Flere av fylkene som vinner mandater er blant fylkene hvor Høyre står sterkest. Tilsvarende ligger fylker hvor Høyre tradisjonelt har hatt lavere oppslutning an til å miste mandat. Umiddelbart skulle en dermed tro at en mandatfordeling basert på den nye fordelingen av distriktsmandater ville gi Høyre bedre uttelling. Mandatberegningen på pollofpolls.no, som viser resultatet både etter dagens og Aardals fordeling av distriktsmandater, gir imidlertid følgende fordeling når augustsnittet av meningsmålingene per 20. august legges til grunn:
| Oppslutning | Mandater | Mandater Aardal | Differanse | |
|---|---|---|---|---|
| Ap | 26,5 | 48 | 49 | +1 |
| Høyre | 26,5 | 45 | 43 | -2 |
| Frp | 23,4 | 41 | 42 | +1 |
| SV | 5,4 | 9 | 9 | - |
| Sp | 5,0 | 8 | 8 | - |
| KrF | 5,2 | 9 | 9 | - |
| Venstre | 4,8 | 8 | 8 | - |
Som vi ser mister Høyre to mandater gitt denne fordelingen av stemmer partiene i mellom. Dette viser hvor tilfeldig endringene i valgsystemet kan slå ut. Hvorfor ender vi opp med dette utfallet? Først og fremst må vi se på hvem som taper mandatene som forsvinner og hvem som vinner de nye:
| Akershus | H vinner ett |
| Oslo | Ap vinner ett |
| Oslo | SV vinner ett |
| Hedmark | Sp taper ett |
| Hordaland | Frp vinner ett |
| Sogn og Fjordane | Frp taper ett |
| Nord-Trøndelag | Sp taper ett |
| Nordland | SV taper ett |
| Troms | H taper ett |
| Rogaland | Frp vinner ett |
Totalt endres fordelingen av distriktsmandatene slik: Frp +1. Ap +1. Sp -2. Den endrede fordelingen av distriktsmandater vil følgelig også få følger for fordelingen av utjevningsmandatene. Både med den gamle og den nye fordelingen av distriktsmandater mellom fylkene, kommer verken Ap eller Frp i betraktning ved beregning av utjevningsmandater med den oppslutningen vi her legger til grunn. Bakgrunnen er at de gjør det forholdsvis bra i fylker som har mange mandater i forhold til antallet avgitte stemmer.
Det som påvirker fordelingen av utjevningsmandater, er dermed at Sp mister to distriktsmandater. Tilfedigvis er det Høyre som holder de to siste utjevningsmandatene som kom inn, og mister dermed begge disse til Sp.
Totalt får dermed den nye fordelingen av distriktsmandater på fylkene, ved akkurat dette nivået på oppslutningen til partiene, følgende konsekvens: Ap +1. Frp +1. Høyre -2.
Det er distriktsmandatene som ligger akkurat inne eller ute i de berørte fylkene som flytter på seg. Akkurat hvilke partier det gjelder varierer veldig fra måling til måling. Ny fordeling av distriktsmandater får som vi har sett også konsekvenser for fordeling av utjevningsmandater. Også her kan det variere veldig fra måling til måling hvilke partier som har de mest utsatte mandatene.
Har det så ingen konsekvens hvilke partier som står sterkt i fylker som vinner mandater og svakt i fylker som taper? Jo: Partier som står sterkt i fylkene som vinner mandater vil sannsynligvis vinne på endringene i et flertall av mulige valgutfall. Det vil si; det er mer sannsynlig at partier som står sterkt i fylkene som vinner mandater tjener på endringene, men det er altså langt fra sikkert.
Ordningen med utjevningsmandater kompenserer for to mulige skjevheter: At 1) partier får like over 4 pst av stemmene men ikke et forholdsmessig antall distriktsmandater, og at 2) partier har flere stemmer i befolkningssterke fylker og dermed får uforholdsmessig dårlig mandatuttelling for dette. Høyre vil ofte være i den siste kategorien. Venstre, når de kommer over sperregrensen, er som regel i den første kategorien.
I det mulige valgutfallet vi har regnet på her er også KrF, Sp og SV i den siste kategorien. Dermed går så mange av utjevningsmandatene med til å kompensere Venstre, KrF, Sp og SV for manglende distriktsmandater, at det ikke blir nok igjen til å kompensere for at Høyre har flere stemmer enn mandatuttellingen skulle tilsi. Dersom ett eller flere av de mindre partiene kommer under sperregrensen, og/eller går noe frem og vinner flere distriktsmandater direkte, vil flere utjevningsmandater bli tilgjengelige for å kompensere Høyre.
Mange partier like over sperregrensen øker sannsynligheten for "rare" utfall av den nye fordelingen av distriktsmandater mellom fylkene, og reduserer sannsynligheten for mandatgevinst til partiene som står sterkt i fylkene som vinner mandater.
Lars Øy
