InFact om råtall vs barometertall
Publisert 13. september 2012. Sist endret 13. september 2012.
Sentio / Dagens Næringsliv publiserer i dag nasjonal stortingsmåling med Frp på 18 pst. VG / InFact publiserer også måling i dag, med Frp på 10 pst. Vi har i pollofpolls.no anmodet fagsjef Knut Weberg i InFact om han vil kommentere denne forskjellen. Vi har med stor takk mottatt hans kommentarer, se nedenfor.
Vi viser bl.a. til Webergs konklusjon om at "InFact stiller seg ... noe undrende til at enkelte institutter viderefører vekterutiner basert på valgresultatet 2009". Som kjent vekter InFact/VG og Respons/Aftenposten mot kommunevalget 2011. Øvrige byråer vekter mot stortingsvalget 2009. Skulle andre byråer - eller noen av våre lesere - ønske å bidra til denne debatten, skal vi mer enn gjerne tilby spalteplass.
I mitt forrige innlegg til pollofpolls skrev jeg at InFact gjennomgår vekterutiner flere år bakover i tid for å se om politiske vekting i det hele tatt bør gjennomføres. Konklusjonen er at politisk vekting legger våre resultater nærmere opp til bransjegjennomsnittet enn uten. Det samme ser vi på valgdagsmålinger - politisk vekt gir økt presisjon.
Det er likevel et forbehold i slutningen; og det er hvilket valg vi benytter som vektevariabel. Som vi redegjorde for i forrige innlegg, kan ikke stemmegivning flere valg tilbake regnes som en konstant. Dette fenomenet alene forklarer forskjellene i barometeroppslutning for Frp mellom instituttene. Ser vi på råtall - altså ikke vektede tall - er forskjellen i Frp oppslutning mellom instituttene små. Det er altså vekteprosedyrene som skaper forskjellen.
Når bare halvparten av de som defacto stemte Frp i 2009 vedkjenner seg dette i dag, blir råtallene - altså de som sier at de vil stemme Frp i dag - ganget opp med to for å avstemme datasettet med universet. I et slik scenario gir det større presisjon å ikke vekte politisk. Siden InFact spør om hva respondentene stemte i 2011 ligger vi langt nærmere det reelle valgresultat i råtallene, og vektene blir små. Ulempen er at vi ikke får frem noen tabell som viser overgangen mellom partiene mellom to like valg (stortingsvalg 2009 og stortingsvalg i dag). Men siden grunnlaget er så skjevt blir en slik tabell under alle omstendigheter meningsløs.
Dessuten synes forskjellene mellom stortingsvalg og lokalvalg - i hvert fall på målinger mellom valg - å være mindre enn teorien skal ha det til. Dette ser vi av partienes oppslutning i lokalvalget 2011 og første politiske barometer etter valget, hvor vi igjen spurte om hva de ville stemt dersom det var stortingsvalg. Det er ikke slik at det politiske bildet ble snudd på hodet av denne omleggingen. Noe endringer er det, men skifte av valg løftet ikke hverken SV eller Frp til gamle høyder.
Tvert i mot - bildet er at de fortsetter fra det nivå valgresultatet angav, selv om vi altså endrer måleparameter fra lokalvalg til stortingsvalg. I et slikt perspektiv gir derfor også en overgangstabell mer mening når man sammenholder lokalvalgsresultatet med et hypotetisk stortingsvalg i dag, enn stortingsvalg fra 2009 gir mot stortingsvalg i dag.
InFact stiller seg derfor noe undrende til at enkelte institutter viderefører vekterutiner basert på valgresultatet 2009, når instituttene selv har redegjort for hvor tunge vektene blir for å avstemme råmaterialet med universet med en slik modell.
Knut Weberg
Fagsjef InFact
Flere artikler om metode
- Moss Avis og VG var nær fasiten (24. september 2023)
- Norstat vs Norstat – II (6. september 2023)
- Blir NRK+Aftp tilskuere i innspurten? (5. september 2023)
- TV2 med «rullerende» utvalg (29. august 2023)
- Lokale målinger – nyanser mellom byråene? (29. august 2023)
- Har velgermassen beveget seg i 2023? – II (28. august 2023)
- TV2: demobilisering – ? (25. august 2023)
- Norstat vs Norstat (17. august 2023)
- Norstat vs Respons (15. august 2023)
- Byene – Respons vs Norstat vs InFact (28. juni 2023)