Blir Stoltenberg "felt av Grunnloven"?
Publisert 23. mars 2012. Sist endret 23. mars 2012.
1) Basert på folketallet 1. januar 2012, synes det nå klart at fordelingen av distriktsmandater fra og med 2013 vil bli endret med virkning for ni fylker.
2) Oslo får to nye distriktsmandater. Akershus, Hordaland og Rogaland øker med ett. Fylker med et distriktsmandat i minus blir Hedmark, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms.
3) Vil endringene føre til at statsministeren kan bli "felt av Grunnloven", slik Klassekampens førsteside 23. mars 2012 og avisens artikkel sidene 6-7? Svaret er ikke så entydig i rødgrønn disfavør som Klassekampens lesere kan få inntrykk av.
4) Ser vi på de 110 nasjonale stortingsmålingene i 2011, tapte regjeringspartiene og Rødt samlet mandat i 47 tilfeller, og vant mandat i 27 tilfeller. I 36 tilfeller påvirket ikke ny fordeling forholdet mellom blokkene. I 63 av de 110 målingene ville det dermed enten ikke blitt endring, eller endringen ville gått i rødgrønn favør.
5) I syv av tolv månedssnitt av de nasjonale stortingsmålingene i 2011, ville endringen gått i rødgrønn favør.
6) Hvis fylkestingsvalget 2011 hadde vært stortingsvalg, ville regjeringspartiene og Rødt samlet fått 81 mandater etter både 2009-ordningen og den sannsynlige 2013-fordelingen.
7) Klassekampen viser til at folkerike fylker, med borgerlig stemmeovervekt, får økt representasjon delvis på grunn av mange innvandrere som ikke har stemmerett. På den annen side favoriserer valgordningen fylker med stort areal, som typisk er fylker med rødgrønn stemmeovervekt.
8) Klassekampen opplyser bl.a. at ikke-norske statsborgere utgjør 14,2 pst av Oslos befolkning. Areal har imidlertid også betydning når Stortingets representanter skal fordeles på fylkene.
9) Når representantene skal fordeles på fylkene beregnes det såkalte "fordelingstallet," dvs folketallet pluss arealet multiplisert med arealfaktoren (1,8). Arealets betydning i prosent av fordelingstallet betyr mer for fylker med rødgrønn stemmeovervekt, enn innvandrerne betyr for Oslo: Finnmark (54 pst), Sogn og Fjordane (24 pst), Nord-Trøndelag (23 pst), Troms (23 pst), Nordland (23 pst), Hedmark (20 pst), Oppland (20 pst) og Telemark (14 pst).
10) Utjevningsordningen vil kompensere partier som får forholdsmessig mindre uttelling i mandater enn stemmeandelen skulle tilsi. Særlig hvis det er få partier som ligger like over sperregrensen, vil utjevningsordningen sikre en mer matematisk riktig fordeling.
11) Arbeiderpartiet kommer i valg og i målinger sjelden i posisjon til å få utjevningsmandater. Dette viser at partiet i de fleste situasjoner kommer fordelaktig ut av dagens valgordning.
12) I valgene i 2005 og 2009 fikk de rødgrønne partiene flertall i Stortinget, men flere stemmer ble avgitt for opposisjonen. I 2005 oppnådde Ap, Sp og SV fem flere mandater i Stortinget med ca 22 tusen færre stemmer enn opposisjonen. I 2009 oppnådde regjeringspartiene tre mandater mer med nesten 50 tusen færre stemmer enn opposisjonen.
Lars Øy / Johan Giertsen
Flere artikler om valgsystem
- Akershus +1 – Finnmark -1 (21. februar 2024)
- Forhåndsstemme-rekord i lokalvalget? (11. august 2023)
- Ingen prognoser fra valgmyndighetene (12. april 2023)
- TV2: Rødt øker mest i nye lister (1. april 2023)
- Stortinget år 2049 (9. august 2022)
- Finnmark+N-Tr.lag 4 mnd i 2025? (12. juni 2022)
- 11 – 15 – 19 valgkretser (3. juni 2022)
- Nye kommuner til Ahus? – mandatene (9. februar 2022)
- Stortingsvalget er i gang (1. juli 2021)
- Korrigert valgresultat 2017 (14. mai 2021)