TV2 og VG vs NRK og Aftenposten
Publisert 4. mars 2019. Sist endret 4. mars 2019.
| O | E | EV | |
| Ap | 26,5 | -1,8 | 4,9 |
| H | 25,1 | -2,9 | -0,8 |
| Frp | 10,6 | 1,8 | -0,7 |
| SV | 5,1 | -0,4 | -1,8 |
| Sp | 12,4 | 0,8 | 4,2 |
| KrF | 4,9 | 1,3 | 0,9 |
| V | 3,0 | -1,5 | -2,0 |
| MDG | 3,4 | -0,2 | -0,8 |
| R | 4,2 | 0,9 | 0,7 |
Kommunevalg – landsomfattende – Kantar TNS for TV2 – publisert 4. mars 2019.
1) Senterpartiet har størst pluss i prosentpoeng mot 2015. Arbeiderpartiet har størst minus. Rødt har størst relativ vekst. Rødt er ifølge TV2 mer enn doblet mot 2015.
2) Kantar TNS for TV2 – og Respons for VG – vekter sine nasjonale målinger om kommunevalg mot stv 2017. Norstat for NRK og Aftenposten vekter sine nasjonale målinger om kommunevalg mot 2015.
3) Leserne av pollofpolls vil huske at 2017-valgkampen også var preget av ulik vekting. InFact for VG vektet mot kvlg 2015. De øvrige byråene vektet mot stv 2013. Basert på våre spørsmål til InFact i valgkampen for to år siden, kan det ikke utelukkes at vi i denne valgkampen kommer til å stille spørsmål til Norstat (og NRK / Aftenposten), blant annet om:
(i) Respondentenes stemmegivning i referansevalget. Norstat vil i år spørre respondentene om stemmegivning i både kommunevalget 2015 (for å vekte kommunemålingene) og stortingsvalget 2017 (for å vekte stortingsmålingene). I "riktige" utvalg skal 33 pst av respondentene opplyse at de stemte Arbeiderpartiet i 2015 og 27,4 pst at de stemte Ap i 2017. Spørsmålet blir så om respondentene fordeler seg noenlunde slik, i hvert fall over tid. Desto større avvik mellom respondentenes opplyste stemmegivning og faktiske resultater i referansevalget, desto større grunn er det til å opplyse publikum om dette. Det gjelder særlig i kommune-undersøkelsen som forutsetter at respondentene husker korrekt stemmegivning nesten fire år tilbake i tid, og hvor det er et mellomliggende valg i 2017.
(ii) Valgdeltakelsen var 60 i kommunevalget 2015 og 78 i stortingsvalget 2017. Det betyr at i Norstats kommunematriser skal rundt 40 pst av respondentene fordele seg i gruppen "stemte ikke". I stortingsmatrisene skal noe over 20 pst fordele seg slik. Det vil for publikum være relevant om respondentene fordeler seg noenlunde slik. Vi erfarte i 2017 at i mange av InFacts undersøkelser var det klart færre av respondentene som opplyste at de ikke stemte i kommunevalget, enn de 40 pst som faktisk satt hjemme.
4) Valgnatten vil gi oss svaret på om TV2 og VG – eller NRK og Aftenposten – blir "vinnerne" når det gjelder treffsikkerhet.
5) Målinger vektet mot 2015 og 2017 kan ikke uten videre sammenlignes, fordi grunnlaget for undersøkelsene er forskjellige. Steinar Nørstebø og Gabriel Steinsbekk pekte på dette i et innlegg på dette nettstedet 2. februar i år.
6) TV2 nasjonal måling kommunevalg 4. mars 2019 (i parentes vår beregning av landstendens basert på målinger i 42 kommuner med 50 pst av stemmene i 2015):
Ap 26,5 (27,8)
H 25,1 (26,0)
Sp 12,4 (13,0)
Frp 10,6 (9,9)
SV 5,1 (6,0)
KrF 4,9 (4,0)
Rødt 4,2 (3,1)
MDG 3,4 (4,2)
Venstre 3,0 (3,8)
7) Merk at en svakhet ved vår beregning basert på lokale målinger er at den bygger på målinger over en lengre tidsperiode, i dette tilfellet fra juni 2018 til mars 2019.
Johan Giertsen
Omtalte meningsmålinger
- Verian for TV2 (4/3-2019)
Flere artikler om metode
- Moss Avis og VG var nær fasiten (24. september 2023)
- Norstat vs Norstat – II (6. september 2023)
- Blir NRK+Aftp tilskuere i innspurten? (5. september 2023)
- TV2 med «rullerende» utvalg (29. august 2023)
- Lokale målinger – nyanser mellom byråene? (29. august 2023)
- Har velgermassen beveget seg i 2023? – II (28. august 2023)
- TV2: demobilisering – ? (25. august 2023)
- Norstat vs Norstat (17. august 2023)
- Norstat vs Respons (15. august 2023)
- Byene – Respons vs Norstat vs InFact (28. juni 2023)