InFact svarer pollofpolls.no
Publisert 4. september 2015. Sist endret 4. september 2015.
Vi stilte 1. september 2015 spørsmålet om InFact systematisk måler Fremskrittspartiet for høyt.
Vi har også pekt på at InFact kan synes å registrere høyere lojalitet for Frp enn Respons, som bl.a. måler for Aftenposten.
Vi takker fagsjef Knut Weberg for hans svar, som lyder slik:
Måler InFact Frp for høyt?
Det er mulig. InFact benytter alltid valget nærmest i tid som vektevariabel, fordi folk husker ikke presist (nok) hva de stemte flere valg bakover. Å bruke valget nærmest i tid reduserer sjansene for erindringsforskyvninger.
Men det eliminerer dem ikke. Vår erfaring er at respondentenes svar på hva de stemte er farget av dagens situasjon, og særlig gjelder dette Frp. Siden Frp i 2013 fikk 16,3% oppslutning, mens den er lavere nå, er det færre enn 16,3% som i våre undersøkelser sier at de stemte Frp i 2013. Faktisk ligger svarprosenten – tilfeldigvis – nærmere valgresultatet i 2011 akkurat i dette tilfellet. Da fikk Frp 11,4% oppslutning.
Vi ser av våre råtall og vekter at dette er tilfelle. Vi vekter Frp gjennomgående opp et par-tre prosentpoeng. Spørsmålet er hva vi gjør med det.
Alt InFact gjør er faglig og empirisk begrunnet. Hvor fristende det enn kan være å gjøre justeringer i strukturen for å komme nærmere det som oppfattes å være den reelle oppslutning (sic), strider en slik tilnærming mot våre normbaser – våre kjøreregler for gjennomføring av undersøkelser.
For InFact er det ikke noe alternativ å endre rutinene til å spørre om partivalg flere valg bakover i tid. Det har vi konstatert er feil. Avveiningen er derfor om vi skal bruke strukturen vi nå har, eller om vi rett og slett bør utelate all politisk vekting.
Med valgdagsmålinger tilbake til 2005 som grunnlag, har vi gjennomanalysert denne problemstillingen. Konklusjonen er at vår presisjon øker ved å bruke politisk vekt enn å unnlate det.
Til slutt må jeg få gjenta InFacts mantra; politiske barometres absolutte størrelser er hypotetiske. Det er ikke valg i morgen. Disse størrelsene er omfattet av potensielle og reelle feilkilder i et omfang som kan gjøre en svimmel.
Selv om vi aldri kommer til å gi opp kampen for økt presisjon i målt oppslutning, er og blir vårt fremste analytiske oppdrag å identifisere trender, brudd på trender, og partienes interne styrkeforhold.
Godt valg.
Knut Weberg
Flere artikler om metode
- Moss Avis og VG var nær fasiten (24. september 2023)
- Norstat vs Norstat – II (6. september 2023)
- Blir NRK+Aftp tilskuere i innspurten? (5. september 2023)
- TV2 med «rullerende» utvalg (29. august 2023)
- Lokale målinger – nyanser mellom byråene? (29. august 2023)
- Har velgermassen beveget seg i 2023? – II (28. august 2023)
- TV2: demobilisering – ? (25. august 2023)
- Norstat vs Norstat (17. august 2023)
- Norstat vs Respons (15. august 2023)
- Byene – Respons vs Norstat vs InFact (28. juni 2023)