Lojalitetspluss for Ap+Sp

Publisert 4. januar 2023. Sist endret 4. januar 2023.

Fakta om målingen

Norstat for NRK / Aftenp.

	O	E	EV
Ap	19,4	2,3	-6,9
H	30,9	0,8	10,5
Frp	11,9	-0,9	0,3
SV	8,4	-0,2	0,8
Sp	5,9	0,0	-7,6
KrF	2,6	-0,8	-1,2
V	5,1	0,5	0,5
MDG	4,0	0,1	0,1
R	5,4	-1,9	0,7

O: Oppslutning i målingen. E: Endring ift forrige måling fra samme medium/byrå. EV: Endring ift forrige valg.

Antall spurte: 955 (gir vanlige feilmarginer).

Mer om målingen

Landsomfattende – kommune- og stortingsvalg – Norstat for NRK og Aftenposten – opptatt 27. desember 2022 til 2. januar 2023 – 957 og 955 spurte.

Vi viser til:

Aftenpostens reportasje.

Aftenpostens kommentar.

NRKs reportasje.

NRKs kommentar.

Tusen takk til NRK for innsyn i bakgrunnstall.

1) Kommunemålingen (stortingsmålingen): R 5,8 (5,4) – SV 6,8 (8,4) – MDG 5,6 (4,0) – Ap 23,3 (19,4) – Sp 9,2 (5,9) – V 3,9 (5,1) – KrF 2,9 (2,6) – H 26,8 (30,9) – Frp 8,5 (11,9) – Andre 7,2 (6,2). Mads Motrøen i Norstat opplyser til pollofpolls at når byrået spør om begge valg, spørres respondentene først om stortingsvalg og deretter kommunevalg.

2) Norstat vekter stortingsmålinger mot 2021 og kommunemålinger mot 2019. Lojalitet kommunevalget mot 2019 (lojalitet stortingsmålingen):

a. Ap 66 (64)

b. Frp 69 (73)

c. H 80 (88)

d. KrF 59 (65)

e. R 56 (72)

f. Sp 56 (39)

g. SV 73 (72)

h. V 58 (64)

i. MDG 54 (68)

3) Takk til Gabriel Steinsbekk, som skal krediteres observasjoner og tekst i pkt 4–13.

4) Norstat har vektet kommunevalgsmålingen mot 2019, som forklarer en god del av forskjellen i oppslutning mellom de to målingene. Det vil gi klart negativ effekt på kommunetallene for Frp og positiv for MDG og Andre. Sånn sett er det ikke den tallmessige forskjellen i oppslutning mellom de to valgene som er mest interessant, men forskjellene i overgangene mellom partiene på de to valgene.

5) Lojaliteten til Ap på stortingsmålingen skiller seg med hele 63,5 pst ut fra det vi har sett i det siste. Høyeste lojalitetstall i desember på en enkeltmåling var 58,2 og nest høyeste var 51,8. Snittet i desember var 48,1. Ser vi på årets første måling tegn til at det begynner å snu for Støre, eller vil det komme korreksjoner i senere målinger?

6) Sp har også høyere lojalitet på spørsmålet om stortingsvalg hos Norstat enn på snittet fra desember (38,7 mot 30,2), og klart høyere lojalitet på spørsmål om kommunevalg (56,2).

7) MDG og Rødt har klart lavere lojalitet på spørsmål om kommunevalg (hhv. 14 og 16 prosentpoeng), selv om disse har høyere oppslutning på kommunemålingen i barometertall. For MDGs del handler det om at partiet gjorde et klart bedre valg i 2019 enn i 2021, mens det for Rødt ser ut til å handle om større henting fra Sp på spørsmålet om kommunevalg.

8) Ser vi på netto overganger mellom Ap og Høyre, er det store forskjeller mellom målingene. Selv om det påvirkes av endringen i stemmetall mellom referansevalgene (2019 kommune vs 2021 storting), taper Ap kun 2.000 velgere til Høyre på spørsmål om kommunevalg mot 64.000 på spørsmål om stortingsvalg.

9) Senterpartiet taper 37.000 netto til Høyre på spørsmål om kommunevalg mot 64.000 på spørsmål om stortingsvalg.

10) Ser vi på regjeringspartiene samlet, er tapet til borgerlig side 37.000 på spørsmål om kommunevalg mot hele 163.000 på spørsmål om stortingsvalg.

11) Nettotapet for Ap+Sp er klart lavere på spørsmål om stortingsvalg på denne målingen enn det var på samlematrisen for desember (210.000).

12) Gruppen «Andre»: Samlet oppslutning hos Norstat for Andre er 6,2 pst på stortings- og 7,2 på kommunevalg. På spørsmål om kommunevalg vinner Andre samlet kun 1.000 stemmer fra stortingspartiene, men på spørsmål om stortingsvalg er nettohentingen hele 59.000.

13) Det er først og fremst Sp og Frp som har klart lavere nettotap til Andre på kommune- enn på stortingsvalg. Dette er uvanlig, fordi Andre-gruppen normalt gjør det bedre i kommune- enn i stortingsvalg. Hva er det som kan gjøre at titusener av velgere rømmer de etablerte partiene i spørsmålet om hvem som bør velges til nasjonalforsamlingen, men ikke når det gjelder valg til til kommunestyret? Også her må vi se flere målinger for å kunne vurdere om dette er en ny effekt.

14) Norstat for NRK og Aftp januar 2023 kommunevalg (landstendens kommunevalget pollofpolls iht lokale målinger som dekker 56 pst av stemmene i k-19):

a. R 5,8 (5,4)

b. SV 6,8 (7,9)

c. MDG 5,6 (4,2)

d. Ap 23,3 (21,2)

e. Sp 9,2 (7,1)

f. V 3,9 (4,9)

g. KrF 2,9 (3,8)

h. H 26,8 (27,6)

i. Frp 8,5 (10,6)

j. Norstat vekter kommunemålingene mot 2019. Sentio vekter også lokalt mot 2019. InFact måler mye lokalt, og vekter mot 2021. Respons vekter lokalt dels mot 2019 og dels mot 2021.

15) Blokkforskjell kommunevalget Ap+Sp+SV+MDG+R vs Frp+H+KrF+V – Norstat for NRK og Aftp januar 2023 vs landstendens poll of polls basert på lokale målinger:

a. Kommunevalget 2015: Rødgrønt +8,2

b. Kommunevalget 2019: Rødgrønt +19,7

c. Norstat 3. januar 2023: Rødgrønt +8,6 (50,7 vs 42,1)

d. Landstendens pollofpolls 2. januar 2023: Borgerlig +1 (46,8 vs 45,8)

e. Hvis Norstat januar 2023 har truffet, skal retningen på lokale målinger om kommunevalg gradvis snu i retning høyere rødgrønn oppslutning.

Johan Giertsen